Kun to dager igjen til vi kan sette oss ned og vente på valgresultatet, og jeg vil argumentere for hvorfor nettopp du bør stemme borgelig, og da helst Venstre eller Høyre. Jeg tror det er nyttig å vite litt om hva skiller Venstre fra de andre partiene, og skal prøve å orientere om hva som gjør at jeg stemmer Venstre. Venstre er et sosialliberalt parti, med fokus på miljø, kunnskap og velferd. Høyre og Venstre er i grunnen ikke så veldig ulike, men for å være ærlig, så er Høyre et noe mer “egoistisk” parti. Høyre har litt mer fokus på å senke skattene enn på å redde miljøet. Litt mer fokus på hvordan vi skal bli rikere enn på hvordan vi kan få alle land til å bli rikere. Ikke misforstå, jeg applauderer også en stemme til Høyre, men gir stående applaus til en stemme til Venstre. Det samme gjelder også Kristelig Folkeparti. KrF er også et godt borgelig parti med mange gode verdier og synspunkt, men er et kristelig parti, noe som gjør at de har en del mindre lure synspunkt på likeverd og diskriminering.

Merk: Synspunktene her er mine personlige meninger, ikke noe offisielt fra Venstre.

Hvorfor ikke sosialistisk?
Problemet med de sosialistiske partiene er at de er sosialistiske. Sosialistiske partier motarbeider nyskapning, økonomisk fremdrift og individuell frihet. Selvsagt er det forskjeller på sosialistiske partier også, men vi lever i en verden som allerede har bevist at det sosialistiske systemet ikke fungerer. Å stemme borgelig betyr ikke at vi skal legge ned staten. Venstre er for en sterk stat, men staten bør ikke drive med ting som vi heller kan la private drive med. Staten skal ha ansvaret for opplæring, helse og kommunikasjon (veier og kollektivtilbud), men det betyr ikke at alle skoler, sykehus, busselskap og veiutbyggere skal være statlige selskap.

Sosialistisk Venstreparti – nesten Venstre?
Høyre er etter min mening utvilsomt det partiet som ligger nærmest Venstre. Sosialistisk Venstreparti derimot er helt på den andre siden, selv om navnet inneholder “Venstre”. SV har faktisk noen gode saker på miljø, men ellers er det mye som skiller SV og Venstre. Et eksempel på et skille er sekstimersdagen. SV ønsker å innføre seks timers arbeidsdag. Du kan kanskje tenke at dette er bra? En time eller to ekstra hver dag fri? Men hva blir konsekvensene? Seks timers arbeidsdag betyr at vi kutter ned arbeidsinnsatsen i landet med opp mot 20 %. Du vil tjene 20 % mindre, det vil bli 20 % mindre skatteinntekter og dermed 20 % mindre velferdsgoder. Dette har ikke Norge råd til. I dag lever vi godt på oljeinntekter, men disse verdiene varer ikke evig. For å opprettholde velferden i Norge må vi få folk til å arbeide mer, ikke mindre. Vi må skape større verdier, og oppfordre folk til å arbeide minst like mye og like lenge som vi gjør i dag.

Et annet problem med SV er at de vil ha den såkalte “fellesskolen”. Fellesskolen SV snakker om, betyr at alle skal gjennom den samme kverna. Den sosialistiske fellesskolen ser ikke individet, og oppfordrer ikke til nyskapning, alternativ tenkning og individuell oppfølging.

Arbeiderpartiet – En potensiell samarbeidspartner?
Arbeiderpartiet er i dag et så stort parti med så mange forskjellige meninger at deler av AP kunne helt sikkert ha vært med i Venstre. Utenriksminister Støre ønsker for eksempel et multikulturelt Norge, mens andre i AP har et innvandringssyn som grenser opp mot FrP. Problemet med AP er at det er et sosialistisk arbeiderparti. AP fokuserer ikke på å stimulere norske bedrifter til å tjene mer, de fokuserer mer på å ta de rike enn å fokusere på at flere kan bli rike. Det er et parti som etter min mening hadde sin glanstid på 1900-tallet, men som dagens samfunn klarer seg langt bedre uten. AP ser fientlig på bedriftene, ikke som grunnmuren for den norske staten. Norske bedrifter er hva vi skal leve på i fremtiden, og da er det viktig at staten legger til rette for forskning, nyskapning og gode forhold for gründere, ikke ser på hvordan de kan beskatte de mest mulig. AP har feil fokus.

Senterpartiet – Tidligere samarbeidspartner
Venstre har vært i regjering med SP, og senterpartiet har en del god politikk. Problemet er at Senterpartiet nå har valgt side. SP er ikke et sentrumsparti, de er en del av den sosialistiske regjeringen (eller rød-grønn om du vil). Senterpartiet har mye god politikk når det gjelder miljø, men har flyttet seg lenger og lenger mot venstre i politikken (venstre som i sosialistisk, ikke som i partiet). SP er det gamle bondepartiet, og mye av politikken viser dette fortsatt. Vi er i dag en global verden, mens SP spesielt i landbrukspolitikken fortsatt lever for hundre år siden. Det er mulig å opprettholde norsk landbruk uten at vi bygger opp skyhøye tollmurer for utenlandsk mat. Norsk landbruk må spesialisere seg og effektiviseres, ikke holdes kunstig oppe av tollmurer og subsidier. Venstre vil at norsk landbruk skal fornyes, og løftes frem gjennom kvalitet og grønt fokus.

Fremskrittspartiet  – Hvorfor ikke?
Lars Sponheim har sagt at Venstre ikke kan gå i regjering med FrP, og det er ikke på grunn av spill, show eller andre sære interesser. FrP og Venstre står alt for langt fra hverandre i spørsmål om kultur, integrering, utenriks og miljø til at et regjeringssamarbeid kan fungere. For å først ta kultur. Frp vil kommersialisere kultur på lik linje med all annen forretningsvirksomhet. Vi vil ikke lenger ha plass til smal kunst, og kvaliteten på kunst vil kun måles i antallet betalende besøkende.

I integreringsdebatten er det veldig enkelt å se forskjellene. FrP ser på alle ikke-vestlige innvandrere som potensielle forbrytere, som kun kommer hit for å ta til seg av norske velferdsgoder. De ser en islamisering av det norske samfunnet. Venstre derimot ser på innvandrere som en berikelse av samfunnet, som potensielle arbeidstakere og skattebetalere og som potensielle nordmenn. FrP vil omtrent avskaffe utviklingshjelp til fattige land, noe som er en tragedie for et av verdens rikeste land. Vi bør se på hvordan vi hjelper utviklingsland, ikke ha som mål å avskaffe hjelpen. Et annet eksempel som provoserer meg, er nordmenn bosatt i Spania som klager over at det er for mye utlendinger i Norge, og derfor stemmer FrP. Vi bør ha en streng og rettferdig innvandringspolitikk, men ikke se på innvandring som et problem.

Kristelig Folkeparti – Kristen stat?
Problemet med KrF finner vi i navnet, det er et kristent parti. KrF vil beholde statskirken, og ser helst at alle i Norge er medlemmer. De er mot at lesbiske og homofile skal få gifte seg, og de er mot at de skal få adoptere barn. Deres viktigste samarbeidspartnere Venstre og Høyre er liberale, og vil derfor trolig greie å stå mot diskrimineringen som KrF har mot lesbiske og homofile, derfor er det mulig å stemme KrF om du ellers er enige med de.

Høyre – Nesten Venstre?
Høyre når nesten opp på Venstres nivå, men ikke helt. Som sagt er Høyre noe mer egoistisk, noe mindre liberalt og noe mindre grønt. Alikevel er Høyre og Venstre enige om veldig mye. Et eksempel på en sak hvor de ikke er enige, er Lofoten-saken, altså oljeboring. Derfor er nok det den beste måten å vise skillet mellom partiene.

Et oljefelt utenfor Lofoten kan godt gjennomføres med suksess uten at det blir noe problem for verken fisk, turisme eller natur ellers i nord, og forhåpentligvis er det dette som skjer om det blir utbygging. Derimot er det en viss sjanse for at det går galt, og det er dette Venstre fokuserer på. Er vi så opptatt av å få pumpet opp hver eneste dråpe olje i havet utenfor landet vårt at vi vil risikere dette, selv om sannsynligheten er liten? Venstre’s svar er nei, Høyre sier ja. Venstre vil verne Lofoten uavhengig av om vi kan pumpe opp noen milliarder kroner der, vi klarer oss uten. Vi taper mer om vi bygger ut og får en ulykke. Norsk natur og lofottorsken er verdt mer for fremtiden enn noen år med oljeutvinning, og vi bruker føre var-prinsippet. Venstre er ikke mot olje og gassutvinning, men har ikke som mål at vi må få opp alt koste hva det koste vil. Høyre har som intensjon å starte utbygging, der har vi forskjellen.

Det var noen saker som jeg mener er viktige skillelinjer mellom Venstre og de andre partiene. Husk å stemme uansett, hvis ikke har du absolutt ingen grunn til å klage på noe offentlig de neste fire årene. Stem på den du er mest enig i på borgelig side, i prioritert rekkefølge; Venstre, Høyre, KrF, FrP.

Vi trenger en ny kurs med fokus på grønn energi, nyskapning og en global verden. Godt valg, og husk Radioresepsjonens Valgvake på mandag!

Så, det er nå blitt godt over et halvt år siden jeg har oppdatert noe på hjemmeside (red.anm: hjemmeside høres ut som noe fra 1900-tallet, fra nå av blir det websiden). Siden jeg uansett jobber mye med Wordpress for tiden, fant jeg ut at det var på tide å gjøre en liten facelift. I gamle dager ™, var hjemmesiden et sted hvor man publiserte kontaktinformasjon og potensielt litt om sine interesser og lenker til andre venner. I løpet av dette ti-året utviklet det seg videre til å bli et sted hvor man blogget. Det var hvor websiden min var før jeg startet i dag. En enkel blogg med innlegg, noen lenker og noen sider, sortert i kategorier og datoer. Forresten en liten funfact, NRK bruker Wordpress til sine nyere sider inkludert NRK P3 og NRK Beta.

Nettet utvikler seg med stor hastighet (red.anm: klisjevarsel,), og selv om det på den tiden jeg la ut mitt forrige design allerede var en sosial web, er nettet i dag sosialt på en helt ny måte. Når jeg legger ut en melding på twitter (twitrer) fra det trådløse nettet i byen på min lille Acer Aspire One, går denne meldingen videre til Facebook og FriendFeed. Når jeg blipper en sang på Blip.fm kan denne gå gjennom samme systemet. I stedet for å lage et blogginnlegg hver uke, lager man i dag mange små mikroinnlegg gjennom statusoppdateringer og tweets.

Jeg ønsket at et nytt design skulle kunne representere det nye nettet (red anm: siste kliskevarsel, neste gang er det rett ut). Derfor skal ikke websiden min lenger være en hjemmeside eller en blogg, den skal være mer. Det skal være en hub hvor informasjon fra alle disse tjenestene automatisk skal publiseres. Når jeg legger til en lenke i del.icio.us, kommenterer alt og ingenting i twitter eller facebook, hører en sang på Blip.fm, skal det altså komme på siden. Alt dette får man til ved hjelp av API fra friendfeed, embeded player fra Blip.fm og diverse wordpress-plugins. Jeg er nok ikke helt ferdig med utviklingen av siden min enda, men alt i alt er den nå mer enn en blogg, og det var målet.

Forhåpentligvis kommer det fortsatt til å bli en plass for blogger og lengre innlegg enn 140 tegn på nettet, så jeg kommer til å fortsette å blogge nå og da. Dessuten skal jeg også fornye Talgø Software sin side, forhåpentligvis i en noe annen stil enn den man finner her.

Jeg begynte ikke å lese mye bøker før for omtrent tre år siden, men siden da har jeg lest mye, og det blir mange ordrer fra Amazon og turer på bokhandelen i løpet av et år. Såpass mye at jeg begynner å få problemer med å plassere alle bøkene i de fire bokhyllene på hybelen, og jeg tør ikke å tenke å hvordan det blir nå jeg skal flytte ut. Får ta den utfordringen da, og hente stor bil i Todalen.

Fagbøker har jeg jo måttet lest alle årene jeg har tilbrakt i Trondheim, og det blir selvsagt en del av de i løpet av et semester også, men denne posten skal ikke handle om de. Istedet skal jeg ta for meg de bøkene jeg har lest den siste tiden, og komme med litt anbefalinger slik at du også forhåpentligvis kan finne noen bøker å lese på listen min.

Det at lesning ble en vanlig ting å gjøre, og ikke noe jeg gjorde en sjelden gang, var nok Dan Brown-bøkene (Digital Fortress var nok min favoritt), samt fantasy-romanene til R.A. Salvatore. Etter at jeg kom gjennom alle Brown-bøkene og de fleste til Salvatore, ble det til at jeg begynte å utvide min horisont og se etter nye bøker. Dette gjorde at Amazon ble en hyppig besøkt side, og ønskelisten ble raskt stor. Noen av bøkene finner jeg nok i ettertid ut at kanskje ikke passet meg, og derfor er ønskelisten en god modningsliste før jeg bestiller bøker. En gang i blant, når bokhylla trenger påfyll (vel, det gjør den egentlig ikke) av uleste bøker, blir det en tur innom Amazon for å bestille. Her er noen av bøkene jeg har lest de siste månedene.

The Time Traveler’s Wife
Jeg fikk denne boken anbefalt gjennom Totally Rad Show. Det er en roman om en mann som helt uten å selv ville det reiser i tiden. Som voksen møter han sin fremtidige kone, som han i fremtiden vil reise tilbake til. Tidsreisingen er uforutsigbar, og foregår fremover og bakover, og selv om beskrivelsen så langt antyder at det er science fiction, så er dette en roman om menneskene, og jeg vil påstå den er karakterdrevet. Det som gjør det spennende, er at karakterene reiser i tid, og dermed ikke har en helt naturlig utvikling. Men jeg vil også si at det er en filosofisk historie om tidsreise i seg selv, og den tar opp problematikk som oppstår straks man reiser i tid. Har vi en skjebne, eller har vi fri vilje? Boken anbefales på det varmeste, og finnes på Amazon.

Code: The Hidden Language of Computer Hardware and Software
Jeg bruker å lese en roman og en ikke-roman annenhver gang, og en av ikke-romanene jeg har lest i sommer er Code. Den kan i grunn karakteriseres som en lærebok, fordi du lærer historien om datamaskinen og kode fra grunnen av. Du lærer hvordan du kan bygge en prosessor, hva røyksignaler og bildeskrift har til felles med bit og bytes på en datamaskin og helt opp til assembly programmering. Det som gjør at boken anbefales selv om du ikke har IT-bakgrunn eller behov, er at det fortelles ved hjelp av historier og innlevelse. Du vil få et helt nytt syn på datamaskinen som en oppfinnelse med denne boken i bakhodet. Finnes også på Amazon, for en billig penge.

A Storm of Swords
Min nye favoritt innen fantasy er definitivt G.R.R. Martin med sin “A Song of Ice and Fire”-serie. Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha lest veldig mye fantasy, men om mye har den kvaliteten som denne serien har, så er det merkelig at ikke flere er frelst. Her er det ikke som i Ringenes Herre, orker, alver og dverger, men i stedet en verden som minner om vår middelalder. Etter at kongen i riket gikk bort, kjemper mange av de potensielle nye kongene om makten. Dette er ikke en heltehistorie som handler om en helt, men det er kongeriket (kongerikene) sin historie som fortelles. Her spares ikke den mest likte og omtalte karakter fra døden, om det gagner den overordnede historien. Det gjør at historien får en uforutsigbarhet som ikke kan sammenlignes med noen andre bøker jeg har lest. A Storm of Swords er tredje bok i serien, første heter Game of Thrones, så du bør ta å bestille denne om du ikke allerede har lest noe i serien. Og om du har lest, antar jeg du er like hekta som meg. Femte bok kommer ut i høst. Får koste på meg en liten advarsel, hver bok er opp mot 1000 sider, så dette er ikke noe du kommer gjennom på en helg.

Rich Dad, Poor Dad: What the Rich Teach Their Kids About Money–That the Poor and Middle Class Do Not!
Så er vi over i ikke-romen-kategorien igjen, og en av bøkene jeg har hatt liggende lenge er den første “Rich Dad, Poor Dad”-boka. Den handler om hva de rike gjør for å holde seg rike, som de fattige (middelklasse) ikke gjør. Mye av det som her blir omtalt kan man nok si at man vet om, men det gir et spennende innblikk i konsepter som assets og passiv inntekt. Er det egentlig lurt å kjøpe seg hus, fremfor å leie? Hvorfor blir lotto-millionærer så fort fattige igjen? Hva bør du lære dine barn om penger, jobb og samfunnet? Dette er spørsmål som blir tatt opp, og selv om man ikke blir millionær av å lese en slik bok, så kan man helt sikkert både tjene og spare penger på å følge en del av tipsene man finner i essensen av boka. Finnes på Amazon.

Andre bøker
Jeg har også lest Freakonomics, og kan anbefales, selv om den til tider er noe langtekkelig og lite innovativ. Jeg leser nå The Ultimate Hitchhiker’s Guide, som selvsagt også anbefales om du ikke har lest alt før. Den første og andre boken (Guide og Restaurant) har jeg lest før, men de andre hadde jeg ikke. Komikken er absolutt å anbefale. Denne posten ble inspirert at jeg var innom Amazon for å bestille nye bøker, og denne gangen ble det bestilt null romaner, men derimot et vidt spenn av ikke-romaner. Agile Project Management with Scrum fra Microsoft håper jeg vil gi meg et godt innblikk i smidig utvikling, On Writing av Stephen King skal være en veldig god bok om historieskriving og fortellerteknikk, mens The 4-Hour Workweek forhåpentligvis, sammen med Scrum-boka, skal gjøre at jeg får en veldig effektiv tur inn i arbeidslivet. As if..?

Cello, helt utenfor konteksten
Helt uten sammenheng forøvrig, så har jeg falt for et Cello-album som heter “One Cello x 16″, som er en slags elektro/trance-utgave av Cello-musikk. Jeg oppdaga musikken gjennom podcasten Radio Lab (som også anbefales forøvrig), og mye tid har etter det gått med på LastFM. Du kan også høre dette helt gratis om du går dit. Utrolig fascinerende musikk, når man begynner å bli så gammel at man kan like jazz og klassisk musikk.

Når det gjelder poesi, så kan jeg ærlig innrømme at jeg har veldig lite erfaring og leser veldig lite. Nettet kan jo derimot hjelpe de mest håpløse rimerne til å lage enkle rim. En slik tjeneste, med det enkle navnet Write Rhymes, har jeg testet etter å stumblet over den. En god unnskyldning for å lage en ny liten post på bloggen, og i tillegg lage en liten dagsrapport.

today

today i’m trying to turn night to day
an easy feat you might say
but being a b-person makes it quite hard
so I’ll check if I find some planets to bombard

what I’m talking about is gal civ 2
which I’ve already played through
testing out a new computer is always fun
and a new game is ready when the install is done

I should really try to work some on my sites too
but working in this condition might stand up to later review
so instead I’ll wake up early tomorrow
and work with the time that will allow me to borrow

listening to the dø is recommended by the way
right now I’ve got their album on replay
I’ve decided i’ve finished with this review now
and all I’ll do is saying “chao”

Tagging, word clouds og folksonomy er web 2.0-begreper som virkelig har tatt var de siste årene. Det handler om å gi merkelapper til sider, filmer og elementer av sider. Tagging kjenner vi f. eks. fra flickr, hvor du bruker enkle stikkord for å beskrive bildene, og fra del.icio.us for å beskrive lenker og gi bokmerkene dine større slagkraft enn ved bruk av kategorier. Folksonomy er å kobinere tags fra mange folk som tilsammen gir en god beskrivelse av en ressurs.

For å lage en personlig ord-sky eller word cloud, kan du bruke Wordle, hvor du mater inn en URL eller ditt del.icio.us-brukernavn, og får se hva din personlige word cloud er. Du kan lage din egen på Wordle sin side. Min bokmerkeprofil finner du nedenfor:

Jeg kom over en interessant artikkel på Science News, med en påfølgende interessant diskusjon på Slashdot. Er matematikk oppfunnet av oss mennesker, eller er det oppdaget av oss? Dette er en diskusjon som går langt tilbake, og det er langt fra enighet enda, og begge medfører en del interessante følger.

Først har vi de som mener det er oppdaget. Dette fører til at man må akseptere at matematikken eksisterer utenfor vår fysiske verden, i en slags Platonsk idéverden. I motsetning til fysikk, så gjør man ikke forsøk for å overbevise seg om at matematikken er riktig. Etter at man har en felles forståelse for språket matematikk, så kan man utrede mye uten å noen gang å legge en blyant sammen med tre andre blyanter og se at det blir fire blyanter. To adskilte personer som utligner samme teorem kommer frem til samme resultat, og man kan si at en utledning er riktig eller feil. Det finnes ingen grenseområder for ren matematikk. Om en integrasjon konvergerer (ikke går mot uendelig), kan man konkludere med at integrasjonen konvergerer i alle verden og for alle andre. 2+2 blir 4 og ikke 5.

Det som er spennende med dette er at det betyr at matematikken finnes uavhengig av vår fysiske verden, og kan derfor brukes som argument for at det finnes “noe mer”. Man kan kanskje si at matematikken er Gud?

Det andre synet argumenterer for at matematikken er oppfunnet av mennesker, men dette har også svakheter. Er det mulig at andre kan ha en annen matematikk, og da tenker jeg ikke på et annet tallsystem, men at de kommer frem til helt andre konklusjoner? I såfall er ikke matematikken noe mer en empirisk kunnskap, og ikke noen grunnleggende vitenskap. I filmer har vi sett at for å kommunisere med romvesener, kan vi bruke matematikk for å vise at vi er intelligente, noe som også har blitt foreslått i den virkelige verden. Men om matematikken er oppfunnet av mennesker, vil det ikke være like fornuftig å snakke på norsk til de? Våre matematiske aksiomer blir plutselig ikke mer enn vitenskaplig enn et dikt.

Det finnes andre måter å tenke på det også, for eksempel at matematikken kun er et språk vi har oppfunnet for å bruke for fysikk og andre naturvitenskaper. Alikevel, matematikken blir og iallefall ble tidligere utviklet raskere enn naturvitenskapen, og man kunne utlede matematikk uten å faktisk teste det i empiriske fysikkforsøk. En annen måte å se på det er å si at menneskene har definert matematikken. Vi har definert at 1+1 er 2 (eller 10), og arbeidet oss frem derfra. Men også her kommer vi bort i samme problematikk, hvordan kommer vi fra 1+1=2 (eller 10) til 2+2=4 (eller 10+10 = 100) uten en underliggende logikk adskilt fra vår fysiske verden?