Da var mastergradskontrakt levert, utdanningsplanen komplett og jeg føler for første gang på noen måneder i rute igjen. Jeg har virkelig hatt avgjørelsesvegring denne gangen, og hoppet mellom mange forskjellige områder og avdelinger på en oppgave som jeg i ettertid kan si meg fornøyd med. Forhåpentligvis har jeg funnet dette i den semantiske weben.

For å forklare hva dette er, må jeg først forklare litt mer om hvorden nettet er i dag. Websider er skrevet i HTML, som blir tolket og presentert av nettleseren. Nettsidene er bygd opp av paragrafer, titler, overskrifter, bilder, tabeller og så videre. Alt dette er syntaxrelatert og beskriver hvordan nettsiden skal se ut, ikke hva innholdet på siden er. Nettleseren som viser denne siden aner ikke om dette er en webbutikk og blogg, altså den aner ikke noe om innholdet på siden, den forstår ikke semantikken.

Når du søker på google, er det egentlig ikke informasjonssøk du gjør, men datasøk. Om du skal ut og reise og søker på google, kan du ikke spørre google om å finne den billigste reisemåten fra Trondheim til New York. Du må selv søke på reiseoperatører, sjekke tider og priser og sammenligne. Den semantiske weben (jeg sier ikke semantiske nettet, da dette er noe annet i kunstig intelligens) vil derimot uttrykke informasjonen på reiseoperatørenes sider på en måte som datamaskiner kan forstå, da trolig i et XML-basert system, som OWL er et eksempel på. Dette gir deg mulighet til å gi en agent beskjed om å finne reisemuligheter basert på attributter som pris, tidspunkter, sikkerhet og lengde uten at du selv må oppsøke sidene. Vi gir datamaskinene mulighet til å forstå informasjonen som blir lagt ut.

En annen viktig del av den semantiske weben, og antageligvis hva jeg skal konsentrere meg om er ontologier. Ontologier er beskrivelser av et domene, altså entitetene i domenet, og for å få den semantiske weben til å fungere er man avhengig av et godt ontologisystem. For et enkelt eksempel, tenk på en hund. Vi vet at en hund må være enten hankjønn eller hunkjønn, og at den normalt har fire føtter. Alt dette er en del av ontologien, og er nødvendig for at datamaskiner skal kunne ha semantikken i orden. Semantisk Web er i grenseområdet mellom informasjonsforvaltning og kunstig intelligens, og dette ser vi om vi utvider beskrivelsen over til å også ha med mennesker. Vi vet at også mennesker er enten hankjønn eller hunkjønn, og har normalt to føtter. Direkte kan maskinen da se at mennesker og hunder er nærmere relatert til hverandre enn f.eks. hunder og en torsk, da en torsk ikke har noen føtter.

Jeg kommer antagelig til å opprette en egen semantisk web-blogg etter hvert som jeg kommer mer i gang. Selv om jeg ikke har en presis oppgavetittel så langt, vil det trolig omhandle det å gjøre resonnering og inferens i systemer som består av flere forskjellige ontologier som ikke gir noen direkte mapping, la oss si at f.eks. en bruker hund som en klasse i ontologien, mens en annen bruker hundedyr som også inkluderer ulv. En semantisk web vil trolig innholde mange ontologier som kan være i konflikt med hverandre og konflikter mellom disse må ses på. Så da er det bare å begynne å dykke ned i materien i form av artikler og bøker.

Så da er 2007 historie, og 2008 gir nye muligheter. Ja, en klisje, men noe må jeg jo starte innlegget med. For å oppsummere 2007 tenkte jeg å lage en liten toppliste over underholdningsåret og annet som skjedde i løpet av året.

Topp 5 Geeky aktiviteter i Trondheim

1. Foredrag med Vint Cerf på NTNU (innslag på siste Schrödingers Katt)
2. NGA Kickoff med blant annet Are Sende Osen og Storm Troopers (blant annet Mads Eriksen som står bak M) på Tiger Tiger. (TV-Adressa)
3. Omvisning, foredrag og vorspiel hos Google i Trondheim
4. Foredrag fra tidligere moderniseringsminister Morten Meyer i regi Start NTNU
5. MSDN Live på Nova Konferansesenter i regi… surprise, Microsoft

Topp 5 Fag

1. TDT4240 Programvarearkitektur
2. IT3704 Maskinlæring
3. TDT4125 Algoritmekonstruksjon
4. IT3704 Kunnskapsrepresentasjon og modellering
5. IT3807 Videregående informasjonsgjenfinning

Topp 5 Spill
Merk: Dette er de beste spilt i 2007, ikke kommet ut. Jeg har ikke PC som takler de aller fleste 2007-spill

1. The Orange Box, da spesielt Portal og Team Fortress 2
2. Eve Online
3. Capitalism 2
4. Locomotion
5. Medieval 2

Topp 5 TV-serier

1. Dexter
2. South Park
3. House
4. Family Guy
5. Heroes (Sesong 1, altså på våren)

Topp 5 Bøker lest

1. A Game of Thrones
2. 1984
3. The Code Book
4. Burn Out
5. Introduction to Algorithms :p

Topp 5 Podcasts

1. RadioLab
2. Totally Rad Show
3. BoagWorld
4. GFW Radio
5. This Week in Tech

Topp 5 Buzzwords

1. Ajax
2. Mashup
3. Long Tail
4. Folksonomy
5. Stackless

Topp 5 Web 2.0

1. Google
2. Facebook
3. del.icio.us
4. YouTube
5. Wikipedia

Facebook har eksplodert det siste året, og blitt umåtelig populært i blant annet Norge. Det har også åpnet blogging, nettet og social networking til grupper som før ikke har brukt nettet i stor grad. Når du signer opp på facebook må du godkjenne en “Terms of Use”-avtale, som de fleste bare trykker villig “accept” til for å få komme inn. Dette gjør at du i praksis lar facebook bruke alt du poster slik de selv vil, f.eks. finnes dette avsnittet:

“By posting User Content to any part of the Site, you automatically grant, and you represent and warrant that you have the right to grant, to the Company an irrevocable, perpetual, non-exclusive, transferable, fully paid, worldwide license (with the right to sublicense) to use, copy, publicly perform, publicly display, reformat, translate, excerpt (in whole or in part) and distribute such User Content for any purpose on or in connection with the Site or the promotion thereof, to prepare derivative works of, or incorporate into other works, such User Content, and to grant and authorize sublicenses of the foregoing.”

De kan i praksis gjøre hva de vil med bilder, informasjon, anmeldelser, lenker og ligende som du legger ut. De fleste gründere på nettet har lyst til å tjene penger på tjenesten sin, og facebook er helt klar ikke noe unntak. Vi har allerede sett såkalte Facebook Flyers på venstre side når vi logger inn, men nettbrukere i dag begynner å bli flinke til å filtrere ut annonser. I tillegg har vi fått en overflod av Facebook Apps, og i det siste har også disse begynt å bli mer businessfokuserte ved å integrere annonser.

Nå ser det ut til at det går videre, ved at Facebook har lansert sine Business Solutions. Det er mulighet til å bruke personlig informasjon om deg eller dine venner til å generere spesifikke annonser for deg, som kommer i nyhets-feeden din, det er mulighet for å lage profiler som fungerer som reklamesider og fremstår på samme måte som en personlig profil og det er mulighet for spesialisert statistikk over brukerne av en profil eller lignende.

Det at facebook har så detaljert kunnskap om medlemmene, alt fra festbilder, navn, fødelsdato, bosted, jobbinformasjon, studieinformasjon, hvem man kjenner, politisk og religiøst standpunkt og interesser gjør det til en utrolig plattform for reklame, og spesialisert reklame. I tillegg har facebook store rettigheter til å bruke all denne informasjonen til stort sett hva de vil. Jeg sier ikke at du bør fly og slette alt på facebook, men ikke legg ut informasjon på facebook som du ikke kunne lagt ut på en åpen nettside med ditt navn på, og ikke føl deg trygg om du har privacy-settings som gjør at kun dine venner kan se informasjonen. Kommersialiseringen er i full gang. Facebook er Big Brother i denne sammenhengen, og kan se alt du gjør… på facebook vel å merke.

Å gå rundt med en MSDN-bag og sitte å programmere i C# eller Asp.NET på Gløshaugen blir noen ganger som å kle seg naken i kirka og springe rundt og knuse ruter, samtidig som man banner. Her er det C++, Java, C, Lisp, Scheme, Prolog, JSP, Python, Oz og så videre som gjelder. Dette har jeg jo dratt litt nytte av, med tanke på at jeg hovedsaklig starta uten å kunne så mange andre språk enn noe C++ og PHP. Alikevel er det spennende teknologier man ikke lærer noe av uten å utforske det selv. Dette inkluderer Microsoft sin plattform .NET, og alle språk som hører under denne (av andre kan jeg nevne f.eks. Ruby og JavaScript (Ajax anyone?)).

Selvsagt er det bakdeler med .NET, som dårlig støtte under Apples systemer og Linux-dristribusjoner, og Sun’s Solaris. Ja, generelt alt som ikke Microsoft selv selger og tjener gode penger på. Alikevel er det et apropos at en teknologi som er såpass utbredt i industrien blir totalt ignorert. En av mine favorittpodcaster, Boagworld, snakker litt om et lignende tema i sin jubileumssending (100), og legger vekt på at universitetene ikke klarer å henge med i den teknologiske utviklingen. Derfor bør man som student fokusere på å lære tankegang, algoritmer, arkitektur, arbeidsmåter, planlegging, struktur og lignende. Vel og bra, men når skal man lære teknologien? Det må du gjøre selv, og derfor vil jeg gi litt tips om hvordan man kommer igang med programmering på .Net-plattformen.

De fleste utviklingsverktøyene man trenger for å komme igang er gratis, og kalles Express-versjoner, f.eks. Visual C# Express. Den har begrensinger, men for å komme igang holder det i massevis. Senere er selvsagt Visual Studio nyttig å ha.

C# er mitt favoritt-språk på .Net-plattformen, og jeg bruker det både for små kodesnutter (algoritmer) og mitt favorittområde, spillprogrammering. For å komme igang anbefaler jeg å se på Coding4Fun-webcastene, som er videotutorialer som går grundig gjennom utvikling av 2D og 3D-spill. Et enda mer aktuelt område er nok XNA (XNA’s Not Acronymed) som er spesialisert for å la deg utvikle språk både for Windows og Xbox 360. Selv liker jeg å ha mer frihet enn XNA gir (så langt som jeg kom på å utforske det), så C# kan også absolutt anbefales.

Web-utvikling i Asp.NET var jeg på MSDN Live-konferanse for å lære, og det var både lærerikt og spennende å se. Alikevel har jeg ikke brukt det i noe særlig grad etter det. Grunnen er nok den samme som for XNA, nemlig at jeg får litt WYSIWYG-feeling av å bruke det, og jeg ønsker mer kontroll. Dessuten er koden fæl å se på.

Silverlight er en spennende teknologi å følge, og er Microsoft sin Flash-utfordrer. Flash er blitt allemannseie etter Youtubes inntreden, og vi ser mer og mer sider på nettet som også er bygd i Flash. Jeg har aldri vært fascinert av Flash, selv om jeg må innse at Web 2.0-utvikling krever mer og mer utvikling som kan gjøres langt enklere i Flash enn med PHP og Ajax. Dette har vel noe med at jeg er codemonkey, og ikke designer.

Mitt tips er altså å sette seg ned noen kvelder, gå gjennom noen C#-webcasts, og lage noen spennende spill eller en widget gadget for Vista. Teknologi er ditt ansvar å lære seg, universitetet tar seg av algoritmene og arkitekturen.

Det er ikke hver gang en kjenning gir ut en bok, men Tiger Garté, en klassekamerat fra videregående, har altså gjort det, med boka Burnout (eller Burn out?). Historien i boka er satt til Surnadalen, bygda jeg også til en viss grad vokste opp i, da det er noen mil fra Todalen og samme kommune. Dette er Gartés debutroman, og jeg håper jeg får flere bøker å sette i hylla etter hvert fra den kanten, for dette var over all forventning.

Først må jeg ta litt av forventningene til boka. Garté (jeg bruker konsekvent Garté da det er det jeg alltid har kalt han) har alltid oppvist overbevisende interesser når det gjelder film og media, med sin Tarantino-forgudelse og interesse for sære nicher. Derfor var jeg noe skeptisk på forhånd når jeg hørte boka skulle handle om rånemiljøet i Surnadal. Jeg hadde nok aldri sett på Garté som noen stor råner. Dette må jeg bare avkrefte med en gang. Dette er ikke en bok om råning. Det er mulig å regne på en hånd det antallet kapitler som handler om råning, og det sier litt med tanke på at boka inneholder 123 kapitler, men mer om det senere.

Så hva handler boka om, om det ikke er råning? Det handler om oppvekst, ungdom, gruppetilhørighet, gruppepress, vennskap og mobbing, for å nevne noe. Råning er et krydder i historien, som for andre miljøer kunne bli byttet med for eksempel musikk eller snowboard. Råning passer godt i Surnadalen, fordi det er en aktivitet som er viden kjent. Selv om man ikke har vært noen råner selv, så har det absolutt ingenting å si for historien i boka.

Boka er delt inn i fire hovedblokker, og inneholder som sagt 123 kapitler. Med tanke på at boka er på litt over 250 sider, betyr dette at kapitlene suser unna, og “bare et kapittel til”-faktoren er stor. Selv kjøpte jeg boka på en torsdagsettermiddag, og ble sittende på kaffebar i byen og lese tredve kapitler før jeg fant ut at det var på tide å ta bussen hjem, der jeg ble sittende å lese like mange kapitler til. Jeg hadde ikke lyst til å legge den fra meg, et kapittel til kom jo ikke til å ta lang tid. Boken var ferdiglest lørdag.

Boka er ikke vanskelig å lese, språket er utrolig profesjonelt, historien er troverdig og engasjerende, spesielt når man er oppvoktst i Surnadalen (men absolutt ikke avgrenset til folk fra denne bygda). For å ta barndommen først, så beskriver Trym hva han og Robban gjorde på i fritiden i barneskolealder. Det morsomme er at utrolig mye av dette er ting som jeg kjenner meg igjen i, som epleslang, røyking av strå og diverse annen uskyldig kontrakultur. Jeg satt og smålo gjennom store deler av barndomsdelen av boka.

Som hobbypsykolog ble jeg ofte sittende og fundere på hvor mye av historiene som er oppdikta, hvor mange som er sanne historier og hvor mye som er selvopplevd. Når det plutselig dukker opp et kjent navn eller kallenavn, er det ment å være med, er det en glipp eller er det en ren tilfeldighet? Dette kan jeg selvsagt ikke svare på, men det er fult mulig å utvikle sine egne teorier. Kanskje ble deler av boka skrevet med andre navn først? Mange av personene i boka har også navn som er mistenkelige like faktiske personer i Surnadalen, og jeg ble stadig sittende å plassere folk i rollene.

Etter barndommen kommer ungdommen, og det begynner fort å bli barskere miljø. Trym og Robban starter på Surnadal ungdomsskule, og oppdager at enten er du inne eller så er du ute av miljøet. Det som er spennende her, er at jeg gikk på skolen akkurat samme årstrinn som forfatteren, og jeg kjenner igjen mye, selv om det selvsagt er satt på spissen i aller høyeste grad. Det er jo absolutt et tankekors at jeg aldri kjente til eller visste om mange av de vennene jeg fikk i videregående, selv om jeg daglig i to år gikk på samme skole som de før videregående.

Forholdet mellom Trym og Robban utvikler seg fra ungdomstiden, men for å unngå spoilers sier jeg ikke noe mer om hvordan dette går her. Boka er, som jeg beskriver i overskriften, dyster, og dette kommer frem fra ungdomstiden og fremover. Beskrivelsen av folk er dyster og heller negativ, men det fungerer knakende godt. Jeg prøvde å finne noen i boka som kom frem i et godt lys, men jeg måtte bare innse at jeg ikke fant noen. Det kan selvsagt unnskyldes med at det er Trym som egentlig er skribenten, men igjen må jo hobbypsykologien inn og tenke litt. Lærere, turister, ungdom, barn, foreldre, kassadamer, politi, outsidere, innsidere, jenter, gutter, her får alle gjennomgå. Det er utrolig modig, selv hadde jeg ikke turt å gi ut en slik bok uten at jeg hadde flytta til utlandet for livstid, men jeg håper jo Garté fortsatt vil tilbringe tid i Surnadalen.

Mine tre ord for å beskrive boka blir dyster, engasjerende og troverdig. Den er engasjerende i at vi blir kjent med Trym og til en viss grad med Robban, lærer de å kjenne, forstår valgene de gjør, og føler vi blir kjent med de. Selv om alt er satt på spissen i Tryms beskrivelse av Surnadalen og miljøet der, er det troverdig. Synet på bygdemiljøet har alltid vært at alle er kjent med hverandre, og det er i byen det er gruppedannelser og utestengelse. Boka tar et kraftig oppgjør med dette synet, og beskriver bygdemiljøet og bygdeoppvekst som rå og hard, forsterket av det gjennomsiktige miljøet som blir på bygda.

Det viktigste stikkordet er dyster, som gjennomsyrer hele boka. Dette er ikke noen feel-good-roman om bygderomantikk og vennskap. Jeg kan se for meg at dette ikke er en bok for nyinnflytta foreldre som skal sende sin førstefødte til Surnadal ungdomsskule for første gang. De kommer til å bli vettskremt og ha ønske om å flytte tilbake til byen med en gang, men la meg bare avkrefte at oppveksten er så dyster som denne boka vil ha det til. Historiene kan nok ha spirer i virkeligheten, men det er iallefall mitt syn at det ikke er riktig så dystert som det er beskrevet her.

Om det ikke er kommet frem tidligere, så elsket jeg boka. Den har (hobbypsykologen har vurdert) flere lag, og det er mulig å lese den som en overfladisk oppvekstbeskrivelse, men det er mulig å tolke småhistoriene og språket på flere måter. Den bør være obligatorisk lesestoff for alle surnadalinger, men anbefales også til alle andre samfunnslag. Som du har sett, har jeg ikke omtalt råning i løpet av hele omtalen, enkelt og greit fordi det ikke er en bok om råning. “Burnout” kan være rånerelatert, men det er andre måter å tolke det. Garté var invitert i Store Studio for å diskutere råning, men det var tydlig fordi NRK ikke hadde lest boka. Med bakgrunn i boka, skulle nok Garté vært invitert i debatter om ungdomsmiljø, mobbing og oppvekst istedet.

Som jeg sa for Orange Box sist uke, så kan jeg si igjen “Burnout - Get It!”.

Jeg har ikke reklame på siden min, men her er en spill-pakke som absolutt fortjener en post. The Orange Box fra Valve kom ut denne uken, og inkluderer like godt:

• Half-life 2
• Half-life 2: Episode One
• Half-life 2: Episode Two
• Portal
• Team Fortress 2

Hvert av disse spillene er verdt prisen i seg selv, og jeg kan anbefale alle sammen på det varmeste. Nå skal det sies at jeg ikke har spilt verken episode 1 eller episode 2 av HL2, men med tanke på at det er en videreføring av HL2-spillet er jeg ikke i tvil om at de er utrolig bra. Jeg får se om jeg får spilt gjennom de etter hvert, forhåpentligvis uten å bli bilsjuk av kjøringa.

Portal har jeg runda to ganger allerede, og selv om det er litt kort, så skal jeg ikke kritisere det. Jeg spiller sjelden gjennom spill for tiden, så det har jeg absolutt ikke noe imot. Det handler om å løse gåter ved hjelp av en gunner som lager portaler. Høres kanskje ikke så spennende ut, men jeg ser for meg et fantastisk potensiale i dette våpenet i fremtidige HL-spill. Alikevel er det ikke det som gjør at jeg simpelten elsker dette spillet. Humoren er på høyde med de gode gamle adventure-spillene, og det er kun Sam&Max som har kommet de siste årene som kan måle seg.
Final credits-musikken kan du få høre nå, for å illustrere litt av poenget mitt. Selvsagt skulle du også sett grafikken bedre, men da må du spille gjennom først, så skjønner du mer.

Det andre spillet Team Fortress 2 er også veldig morsomt. Så langt har jeg kun spilt det tre timer, men jeg ser for meg at dette blir foretrukket fremfor CS:S og BF2 når jeg vil slå ihel litt tid og bare slappe litt av. Det har helt klart en mer casual påkleding i forhold til andre, og selv om grafikken ikke måler seg med BioShock, så har jeg alltid vært mer opptatt av gameplay enn grafikk (Transport Tycoon fremfor Railroad Tycoon any day of the week).

På steam får du kjøpt hele denne pakken (!!) for 49 dollar, som med dagens kurs er rundt 270 kr. I tillegg kan du gi bort HL2 eller HL2:Ep1 til noen andre om du allerede har det, via Steam. Ikke tenk over det, det er ikke noen vits, og gamertagen min i Steam er forresten Kasami, om du vil ta en kamp en dag.