Det begynner å bli en stund siden sist jeg skrev om bøker jeg har lest, og tenkte det kunne være kjekt å ta en ny liten evaluering av noen av bøkene som er blitt fortært gjennom det siste året. Da jeg skrev om bøker for litt over et år siden, så var jeg i langt større grad opptatt av serier som “A Song of Ice and Fire” og “Forgotten Realms”, mens jeg i det siste har prøvd å utvide perspektivet noe, og tatt for meg mange nye forfattere og sjangre. Jeg gidder nok ikke ta en lang beskrivelse av alle bøkene, men skal komme med noen anbefalinger av bøker jeg absolutt kan stå bak.

World War Z, Max Brooks
Dette var en bok jeg fikk anbefalt gjennom en av TWiT-podcastene. Jeg trodde med en gang at dette kunne være en bok for meg, og i neste ordre fra Amazon ble den inkludert. Boken tar et ganske merkelige utgangspunkt, nemlig å være en historiebok for en fiktiv verdenskrig mot zombier. Hvert kapittel tar for seg en ny person, en ny situasjon og en ny lokasjon, og blir fortalt gjennom et intervju. Dette gjør at hvert kapittel står litt for seg selv og krever at man veldig raskt blir kjent med personene, noe jeg vil si ligner mer på en novelle-form enn roman-form. Heldigvis fungerer det, og sammen med oppnøstingen av hvordan det faktisk gikk med verden, hvordan folk taklet situasjonene og hvordan det hele oppstod blir det en “pageturner” som jeg stortrivdes med å lese.

Halvbroren, Lars Saabye Christensen
Nok en type bok som jeg omtrent aldri før har lest, og når sant skal sies kjøpte jeg ikke denne selv heller. Det var en julegave, og lå nok en stund før den ble starta på. For det første er den på norsk, noe jeg ikke har lest på lang tid, og som derfor var noe uvant. I tillegg er dette noe mer klassisk litteratur, med veldig lite drager, magi, sverd, romskip, zombier eller spøkelser som jeg normalt finner i de bøkene jeg leser. Utgangspunktet er en ufrivillig “tyskertøs”, og to brødre som vokser opp etter krigen. Jeg vet ikke helt om jeg er klar for denne typen literatur enda, men det gav noe mersmak, og jeg skal absolutt vurdere å se på flere slike bøker. Alikevel satt jeg ikke igjen med det smilet om munnen som jeg har når jeg avslutter en virkelig god bok av typen jeg liker, selv om likte reisen. Matematikeren og logikeren i meg er nok fortsatt litt mer opptatt av spennende plot enn av fine formuleringer.

American Gods, Neil Gaiman
Dette var en bok jeg starta på med svært høye forventinger. Eksfangen Shadow slipper ut fra fengsel, og finner verden sin annerledes enn da han ble satt inn. Kona hans har blitt drept, og han blir kontakta av Mr. Wednesday, en person som vet mer om han enn hva han burde. Dette er en merkelig bok, og jeg må nok innrømme jeg fortsatt er litt i tenkeboksen med tanke på hva jeg synes. Dette er en miks av mytologi, horror og satire som ikke ligner noe jeg tidligere har lest. Det kan skrape litt opp mot Stephen King, men er alikevel så annerledes. Jeg må nok la den ligge en stund til, lese gjennom en annen Gaiman-bok, for så å lese den en gang til, før jeg potensielt får noen absolutt vurdering. Ikke noen lettlest bok, mye steder og personer å holde rede på (selv når jeg sammenligner med Game of Thrones-serien), men merkelig fascinerende.

The Swarm (Svermen), Frank Schätzing
Nok en bok jeg starta med høye forventinger, og den innfridde de første 400-500 sidene. Professor fra NTNU, katastrofe i Nordsjøen, hva er det ikke å ikke like? Dette er en bra spenningsroman den første halvdelen. Dessverre får boka et problem etter hvert, og skal begynne å være samfunnskritisk og smart, ha meninger om global oppvarming og mennesker, samtidig som det skal prøve å dra i land mange løse tråder (eller hva man nå gjør med løse tråder). Dessverre feiler den etter min mening på begge disse områdene, og når jeg var ferdig med boken var hele reaksjonen “meh”. Det er også partier i boken som virker helt meningsløse, blant annet et helt kapittel, som både er kjedelig og kunne vært fjerna uten noen innvirkning på historien.

Andre bøker
Blant andre bøker jeg har lest, kan jeg nevne The Game, av Neil Strauss. Boka som er omtalt som sjekkebibelen (min versjon med god grunn, med sin skinninnbinding og gullfarga papir) er en underholdende bok, og har mange interessante teorier, selv om den kanskje ikke er så “lifechanging” som noen vil ha det til.

Etter en ganske lang pause fra Forgotten Realms-verdenen, har jeg også lest den første Elminster-boka, The making of a mage, av Ed Greenwood. Den kan, ikke overraskende, anbefales for alle som liker fantasy. Jeg har de to neste bøkene i serien liggende, og blir nok starta på snart.

Planlagt lesing
Det ligger selvsagt en god del bøker klar for lesing også, og akkurat nå har jeg starta på Stephen Kings nyeste bok “Under the Dome“. Det er en bok som så langt ser ut til å leve opp til Desperation-standarden, og etter tre hundre sider kan jeg anbefale den på det varmeste. Når det gjelder Stephen King, så har jeg også investert i de fire første bøkene i den store “Dark Tower”-serien, som jeg håper vil leve opp til de ganske store forventingene jeg har til den.

Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe god sci-fi, og har derfor kjøpt Pandora’s Star, av Peter F. Hamilton. En annen sci-fi-bok som venter på lesing er The Forever War, av Joe Haldeman.

Nå er jeg ikke noen stor fan av krim, og ble langt fra frelst da jeg leste Snømannen av Jo Nesbø. Alikevel må jeg gi Mr Mike, av Tiger Garte en sjanse. Førstebok var jo glitrende, så da spørs det om også krimen fra den kanten kan overbevise.

Så da er 2007 historie, og 2008 gir nye muligheter. Ja, en klisje, men noe må jeg jo starte innlegget med. For å oppsummere 2007 tenkte jeg å lage en liten toppliste over underholdningsåret og annet som skjedde i løpet av året.

Topp 5 Geeky aktiviteter i Trondheim

1. Foredrag med Vint Cerf på NTNU (innslag på siste Schrödingers Katt)
2. NGA Kickoff med blant annet Are Sende Osen og Storm Troopers (blant annet Mads Eriksen som står bak M) på Tiger Tiger. (TV-Adressa)
3. Omvisning, foredrag og vorspiel hos Google i Trondheim
4. Foredrag fra tidligere moderniseringsminister Morten Meyer i regi Start NTNU
5. MSDN Live på Nova Konferansesenter i regi… surprise, Microsoft

Topp 5 Fag

1. TDT4240 Programvarearkitektur
2. IT3704 Maskinlæring
3. TDT4125 Algoritmekonstruksjon
4. IT3704 Kunnskapsrepresentasjon og modellering
5. IT3807 Videregående informasjonsgjenfinning

Topp 5 Spill
Merk: Dette er de beste spilt i 2007, ikke kommet ut. Jeg har ikke PC som takler de aller fleste 2007-spill

1. The Orange Box, da spesielt Portal og Team Fortress 2
2. Eve Online
3. Capitalism 2
4. Locomotion
5. Medieval 2

Topp 5 TV-serier

1. Dexter
2. South Park
3. House
4. Family Guy
5. Heroes (Sesong 1, altså på våren)

Topp 5 Bøker lest

1. A Game of Thrones
2. 1984
3. The Code Book
4. Burn Out
5. Introduction to Algorithms :p

Topp 5 Podcasts

1. RadioLab
2. Totally Rad Show
3. BoagWorld
4. GFW Radio
5. This Week in Tech

Topp 5 Buzzwords

1. Ajax
2. Mashup
3. Long Tail
4. Folksonomy
5. Stackless

Topp 5 Web 2.0

1. Google
2. Facebook
3. del.icio.us
4. YouTube
5. Wikipedia

Det er ikke hver gang en kjenning gir ut en bok, men Tiger Garté, en klassekamerat fra videregående, har altså gjort det, med boka Burnout (eller Burn out?). Historien i boka er satt til Surnadalen, bygda jeg også til en viss grad vokste opp i, da det er noen mil fra Todalen og samme kommune. Dette er Gartés debutroman, og jeg håper jeg får flere bøker å sette i hylla etter hvert fra den kanten, for dette var over all forventning.

Først må jeg ta litt av forventningene til boka. Garté (jeg bruker konsekvent Garté da det er det jeg alltid har kalt han) har alltid oppvist overbevisende interesser når det gjelder film og media, med sin Tarantino-forgudelse og interesse for sære nicher. Derfor var jeg noe skeptisk på forhånd når jeg hørte boka skulle handle om rånemiljøet i Surnadal. Jeg hadde nok aldri sett på Garté som noen stor råner. Dette må jeg bare avkrefte med en gang. Dette er ikke en bok om råning. Det er mulig å regne på en hånd det antallet kapitler som handler om råning, og det sier litt med tanke på at boka inneholder 123 kapitler, men mer om det senere.

Så hva handler boka om, om det ikke er råning? Det handler om oppvekst, ungdom, gruppetilhørighet, gruppepress, vennskap og mobbing, for å nevne noe. Råning er et krydder i historien, som for andre miljøer kunne bli byttet med for eksempel musikk eller snowboard. Råning passer godt i Surnadalen, fordi det er en aktivitet som er viden kjent. Selv om man ikke har vært noen råner selv, så har det absolutt ingenting å si for historien i boka.

Boka er delt inn i fire hovedblokker, og inneholder som sagt 123 kapitler. Med tanke på at boka er på litt over 250 sider, betyr dette at kapitlene suser unna, og “bare et kapittel til”-faktoren er stor. Selv kjøpte jeg boka på en torsdagsettermiddag, og ble sittende på kaffebar i byen og lese tredve kapitler før jeg fant ut at det var på tide å ta bussen hjem, der jeg ble sittende å lese like mange kapitler til. Jeg hadde ikke lyst til å legge den fra meg, et kapittel til kom jo ikke til å ta lang tid. Boken var ferdiglest lørdag.

Boka er ikke vanskelig å lese, språket er utrolig profesjonelt, historien er troverdig og engasjerende, spesielt når man er oppvoktst i Surnadalen (men absolutt ikke avgrenset til folk fra denne bygda). For å ta barndommen først, så beskriver Trym hva han og Robban gjorde på i fritiden i barneskolealder. Det morsomme er at utrolig mye av dette er ting som jeg kjenner meg igjen i, som epleslang, røyking av strå og diverse annen uskyldig kontrakultur. Jeg satt og smålo gjennom store deler av barndomsdelen av boka.

Som hobbypsykolog ble jeg ofte sittende og fundere på hvor mye av historiene som er oppdikta, hvor mange som er sanne historier og hvor mye som er selvopplevd. Når det plutselig dukker opp et kjent navn eller kallenavn, er det ment å være med, er det en glipp eller er det en ren tilfeldighet? Dette kan jeg selvsagt ikke svare på, men det er fult mulig å utvikle sine egne teorier. Kanskje ble deler av boka skrevet med andre navn først? Mange av personene i boka har også navn som er mistenkelige like faktiske personer i Surnadalen, og jeg ble stadig sittende å plassere folk i rollene.

Etter barndommen kommer ungdommen, og det begynner fort å bli barskere miljø. Trym og Robban starter på Surnadal ungdomsskule, og oppdager at enten er du inne eller så er du ute av miljøet. Det som er spennende her, er at jeg gikk på skolen akkurat samme årstrinn som forfatteren, og jeg kjenner igjen mye, selv om det selvsagt er satt på spissen i aller høyeste grad. Det er jo absolutt et tankekors at jeg aldri kjente til eller visste om mange av de vennene jeg fikk i videregående, selv om jeg daglig i to år gikk på samme skole som de før videregående.

Forholdet mellom Trym og Robban utvikler seg fra ungdomstiden, men for å unngå spoilers sier jeg ikke noe mer om hvordan dette går her. Boka er, som jeg beskriver i overskriften, dyster, og dette kommer frem fra ungdomstiden og fremover. Beskrivelsen av folk er dyster og heller negativ, men det fungerer knakende godt. Jeg prøvde å finne noen i boka som kom frem i et godt lys, men jeg måtte bare innse at jeg ikke fant noen. Det kan selvsagt unnskyldes med at det er Trym som egentlig er skribenten, men igjen må jo hobbypsykologien inn og tenke litt. Lærere, turister, ungdom, barn, foreldre, kassadamer, politi, outsidere, innsidere, jenter, gutter, her får alle gjennomgå. Det er utrolig modig, selv hadde jeg ikke turt å gi ut en slik bok uten at jeg hadde flytta til utlandet for livstid, men jeg håper jo Garté fortsatt vil tilbringe tid i Surnadalen.

Mine tre ord for å beskrive boka blir dyster, engasjerende og troverdig. Den er engasjerende i at vi blir kjent med Trym og til en viss grad med Robban, lærer de å kjenne, forstår valgene de gjør, og føler vi blir kjent med de. Selv om alt er satt på spissen i Tryms beskrivelse av Surnadalen og miljøet der, er det troverdig. Synet på bygdemiljøet har alltid vært at alle er kjent med hverandre, og det er i byen det er gruppedannelser og utestengelse. Boka tar et kraftig oppgjør med dette synet, og beskriver bygdemiljøet og bygdeoppvekst som rå og hard, forsterket av det gjennomsiktige miljøet som blir på bygda.

Det viktigste stikkordet er dyster, som gjennomsyrer hele boka. Dette er ikke noen feel-good-roman om bygderomantikk og vennskap. Jeg kan se for meg at dette ikke er en bok for nyinnflytta foreldre som skal sende sin førstefødte til Surnadal ungdomsskule for første gang. De kommer til å bli vettskremt og ha ønske om å flytte tilbake til byen med en gang, men la meg bare avkrefte at oppveksten er så dyster som denne boka vil ha det til. Historiene kan nok ha spirer i virkeligheten, men det er iallefall mitt syn at det ikke er riktig så dystert som det er beskrevet her.

Om det ikke er kommet frem tidligere, så elsket jeg boka. Den har (hobbypsykologen har vurdert) flere lag, og det er mulig å lese den som en overfladisk oppvekstbeskrivelse, men det er mulig å tolke småhistoriene og språket på flere måter. Den bør være obligatorisk lesestoff for alle surnadalinger, men anbefales også til alle andre samfunnslag. Som du har sett, har jeg ikke omtalt råning i løpet av hele omtalen, enkelt og greit fordi det ikke er en bok om råning. “Burnout” kan være rånerelatert, men det er andre måter å tolke det. Garté var invitert i Store Studio for å diskutere råning, men det var tydlig fordi NRK ikke hadde lest boka. Med bakgrunn i boka, skulle nok Garté vært invitert i debatter om ungdomsmiljø, mobbing og oppvekst istedet.

Som jeg sa for Orange Box sist uke, så kan jeg si igjen “Burnout – Get It!”.

Så, det er blitt en stund siden siste post, og jeg tenkte jeg skulle ta en liten oppdatering. Jeg kom ikke på noen av emner å ta for meg, så jeg får ta en standard liste-tråd liste-post. For de som ikke vet hva podcasts er, så vil jeg beskrive det som radio-on-demand. Det vil si radiosendinger du kan laste ned og høre på akkurat når du vil. Jeg tar for meg mine nåværende ti favoritter, og om du har noen tips til meg må du gjerne kommentere.

For å høre på podcasts, kan du bruke en RSS-synkroniserings-verktøy som f.eks. Juice eller iTunes. Jeg har begynt å bruke iTunes i det siste, da jeg fikk problemer med Juice etter å ha brukt det en lang stund. Jeg legger ved lenke til iTunes-abonnement, RSS-feed og hjemmesiden der det finnes.

10. Hardcore
Hjemmeside – RSS – iTunes
Egentlig ikke en podcast, men et gamer-program på Studentradioen i Bergen. De får 10. plassen forran Trondheims versjon Ctrl-Alt-Del, som også kan anbefales. De har ukentlige konkurranser og innslag med klassikerne og nye spill, presentert på en rimelig profesjonell måte.

9. ITAvisen Podcast
Hjemmeside – RSS – iTunes
Trolig den største norske podcasten, når man ser bort fra NRKs tilbud, og de tar ukentlig for seg tech-nyheter og interessante intervjuer. ITavisen-nettverket har også en videocast KlikkTV som kan anbefales.

8. Herreavdelingen
Hjemmeside – RSS – iTunes
Nok et radioprogram som blir utgitt som podcast, men det kan absolutt anbefales. For de som ikke kjenner til Bjelke og Friis, så tar de for seg de store og små problemer man møter på som herre i den moderne verden.

7. This Week in Tech
Hjemmeside – RSS – iTunes
Fyrtårnet i Twit-nettverket til Leo Laporte. Er det en tech-podcast du ønsker å følge med, så er trolig TWiT den sikre. Er det noen spennende tech-nyheter fra den siste uken, så blir det garantert dekket av denne podcasten. Twit-nettverket har også mange andre podcaster som kan anbefales, som MacBreak, net@nite og Windows Weekly, samt en som kommer lenger opp en TWiT selv.

6. Distorted View
Hjemmeside – RSS – iTunes
Dette er en podcast som ikke kommer i samme kategori som de andre jeg anbefaler, kanskje ikke fra samme verden. Ønsker du en twisted podcast fylt opp med sarkasme og på-grensen-humor, så bør du sjekke ut distorted view. Det er en grunn til at det er 18-årsgrense, så ikke sett dette på i bilradioen på familieferien.

5. GFW Radio
Hjemmeside – RSS – iTunes
Dette er gamer-podcasten for windowsbrukere. For konsoll-gamere vil kanskje 1UP Yours og The 1UP Show (videocast) passe bedre, men da jeg er en windows-gamer blir jeg litt for fort lei av xbox og PS-spillene som presenteres der. Games for Windows Radio har i tillegg mange morsomme programledere som det absolutt er verdt å høre på. Det blir ikke GfW Radio uten å spore av så mye at det ikke er mulig å finne igjen sporet.

4. Security Now
Hjemmeside – RSS – iTunes
En podcast om digital sikkerhet høres kanskje ikke så interessant ut, men for geeks er dette som mana fra himmelen. Har du lyst til å høre mer om SQL-injection, SSL og forskjellen på autentisering og autorisering? Da er Security Now med Steve Gibson og Leo Laporte stedet.

3. BoagWorld
Hjemmeside – RSS – iTunes
Nok en niche-podcast, denne gangen om webdesign og websideutvikling. For alle som er interessert i hvordan livet som webutvikler er, hvordan forbedre din webside og høre ukens tørreste vits, så er BoagWorld podcasten du bør høre på. Interessante ukentlige temaer og intervjuer sammen med klassisk britisk humor gjør at Paul Boag og Marcus Lillington kaprer min tredjeplass.

2. Totally Rad Show
Hjemmeside – RSS
Definitivt den mest profesjonelle videocasten jeg har sett, som tar for seg alt som er rad. Det vil si gode spill, filmer, tv-serier og tegneserier, alt en geek trenger. Glimrende presentasjon, morsomme programledere og himmelsk tema gjør at TRS-folka tar andreplassen i min podcast-liste. Jeg kan forøvrig nevne at Revision3 også har andre morsomme videocasts.

1. RadioLab
Hjemmeside – RSS – iTunes
Jeg oppdaga ikke RadioLab før i sommer, og ble sittende og høre gjennom alle tidligere episoder de neste timene. RadioLab tar for seg et tema, som f.eks. søvn, moral, detektivhistorier og musikk, og tar et dypdykk i filosofisk og vitenskapelig bakgrunn for temaet. Pass på at du har litt tid når du starter å høre på dette, for her er det potensiale til å bli skikkelig oppslukt i temaet.

Jeg satt og programmerte i dag, med winamp på random på hele musikksamlinga mi. Plutselig dukket det opp noen sanger jeg ikke har hørt på en stund, nemlig DJ Talgo.

Så derfor tenkte jeg kunne gi ut albumet om du vil ha. Last ned her:

DJ Talgo (1999) – All the two songs

Jeg lagde det rundt 1999 med programmed eJay hvis jeg husker riktig. Enjoy (og gjerne flame meg i kommentarfeltet, lite aktivitet der så). Jeg har lagt sangene i trance/dance-mappa mi, så vet du hva du får… Se på deg selv som advart.

“The following happens between 7 AM and 8 AM.” Om du ikke kjenner igjen dette, har du gått glipp av en av de beste spenningsseriene de siste årene, og alikevel misunner jeg deg. Hvorfor? Fordi du da kan sette deg ned meg 100 timer “24″ der du ikke kjenner handlingen.

Jack Bauer, actionhelt av et kaliber James Bond og MacGyver verdig, sloss mot terrorister sammen med anti-terrorkontoret CTU, nå for sjette gang. Som navnet tilsier foregår alt iløpet av 24 timer, der hver time er en episode. 24 og Sutherland som spiller Jack mottok to Emmy-priser for serien i 06, noe som absolutt var på tide.

Det er vanskelig å sette fingeren på hva som er så fengende 24, men serien er lagt opp på en måte som gir spenningen en helt egen edge i forhold til andre serier, og alt foregår i reell tid. Ingenting er som å sette av 24 timer i strekk for å se en ny sesong, eventuelt 12×2 om man ikke ønsker å sitte i 24 timer.

Som sagt starter nå sesong 6 i USA, og jeg har … ehem, lest hva som skjer i premieren på hele fire episoder. Om du er tidligere 24-fan, har du absolutt noe å se frem til. Etter min mening sank kvaliteten litt i sesong 2-3, men nå i det siste har den vært fullt på høyde med første sesong. De første fire episodene av sesong 6 er faktisk den beste sesongstarten jeg har sett noen gang, uten sidestykke.

Skal du følge med på en serie, velg 24. I forhold til visse andre “lost” serier, er hver sesong avsluttende, ja jeg vil si at hver episode inneholder mer enn en sesong av visse andre serier. Du vet du får action, action som er bedre enn de aller fleste filmer greier å presentere. Om jeg ville sett en ny episode av 24 eller den nyeste Bond-filmen?
Lett. My name is Bauer, Jack Bauer!