Det er ikke mange spill man kan spille 10 år etter at de først kom ut, og fortsatt finne såpass underholdende at man blir sittende med det. Et eksempel på et slikt spill er Theme Hospital fra spillprodusenten Bullfrog.

Settingen er min favoritt, business-sim, mer spesifikt, du er direktør på et sykehus og har ansvaret for å ansette personell, videreutvikle de, forske for å finne nye sykdommer (helst før pasientene dør) og ikke minst får det til å gå rundt økonomisk. Dette høres jo ganske standard ut, men humoren som du finner i Theme Hospital har jeg fortsatt til overs å finne i noe annet sim-spill. Her er det snakk om sykdommer, personlighet og behandling. Psykologene dine må behandle Elvis-personligheter, operere ut alien DNA og du bestemmer hvor sikre legene skal være på at diagnosen er korrekt. Kanskje du har litt mye pasienter, og ikke tid til å sjekke hver enkelt så nye? Si til legene at de skal være 50 % sikre på at de har funnet riktig diagnose, er du heldig rekker pasienten å betale før han dør.
Om du virkelig vil se hvordan et sim-spill skal lages, anbefales dette på det varmeste, og du får det nok ganske billig i dag.

Bullfrog har også andre spill på samvittigheten, og et av mine favoritter er Dungeon Keeper 2. Her inntar du rollen som en ond herre i et underjordisk rike, og dette er som Theme Hospital spekket med humor og underholdning. Andre spill som Bullfrog har gitt ut er Syndicate, Populous og Theme Park, alle har slukt mange timer hos meg, og jeg er en stor fan av Bullfrog. Nå bør jeg kanskje si “var”, siden Bullfrogs siste produkt kom ut i 2001, og i 2004 ble det en del av Electronic Arts. Så langt har jeg ikke sett noe til Bullfrogs fokus på gameplay i EA, som etter min mening er for opptatt av grafikk og lisenser. Dungeon Keeper 3 ble kansellert, så jeg får be til gudene (nei, ikke EA) om at vi kanskje ser Theme Hospital 2 eller noe lignende i fremtiden.

Se også:

• Min omtale av Hospital Tycoon

LucasArts, eller LucasFilm Games som det tidligere ble kalt, var kongene av adventurespill på nittitallet, og da jeg surfet rundt i dag fant jeg ut av jeg trengte litt nytt stoff til bloggen min, og det å beskrive noen av spillene som sitter best var en naturlig ting.

Zak McKracken and the Alien Mindbenders var det første adventurespillet jeg noen gang spilte, og er nok det spillet jeg kommer til å huske best. Jeg spilte gjennom det rundt 1990-91, som vil si jeg var 8-9 år, og engelskkunnskapene var labre, for å si det mildt. Alikevel satt jeg med ordboka, og slo opp ord som “ticket” og funderte ut forskjellen på “put on” og “turn on”. Etter å ha spilt gjennom det senere, fikk jeg også med meg langt mer av humoren i spillet, som f.eks. å lagre gullfisken Sushi i vasken, for så å uheldigvis sette på kverna i vasken.
Spillet ble aldri den store hiten for LucasArts, men jeg setter dette spillet øverst på adventure-listen.

En annen serie som absolutt må nevnes i forbindelse med LucasArts er Monkey Island. Dette er serien som bringer gode minner tilbake for alle som har spilt adventurespill, og spesielt den tredje utgaven, “Escape from Monkey Island” er absolutt fortsatt mer enn spillbar om man ikke allerede har spilt den.
Det som er kjernen i LucasArts sine adventurespill er humoren, og den er proppet inn i alle spillene. Selvsagt er gåtene man må løse på de mest bizarre måter viktige, men uten den muntre humoren blir aldri adventurespill det samme, og jeg tror dette er grunnen til at vi ser lite til adventurespill i dag. Fokuset blir på grafikk og effekter, men istedet burde de hyret inn et par ekstra script-skrivere, som kan kunsten å krydre hver bit av historien med morsomheter.

Andre adventure-spill som jeg spilte mye, var Loom og The Dig. I tillegg hadde de store titler som Indiana Jones and the fate of Atlantis, Sam & Max Hit the Road, Grim Fandango, Day of the Tentacle og Full Throttle. Jeg kunne jo skrevet et innlegg om hver, men om du vil mimre får du heller gå inn på wikipedia sine sider.

LucasArts er jo en del av LucasFilm, som står for Star Wars, og i det siste er det hovedsaklig Star Wars-spill det har gått i, som Star Wars: Galaxies og Knights of the Old Republic. Ja, SW-spill i alle tenkelige kategorier for å si det sånn, fra Real-time startegy, online multiplayer, first-person shooters og rollespill.

LucasFilm Games var for meg identisk med adventurespill, og ingen har nærmet seg samme nivå siden, vi får bare håpe at de blir ferdige med stjernekrigene snart, og kommer seg tilbake til å lage eventyrspill med kvalitet.
For å få tilbake noe av stemning, sjekk ut denne siden, med soundtracks fra en del av de gode gamle spillene! Da vil jeg spesielt anbefale Outlaws, et ville vesten-FPS, bygd på Jedi-spillmotoren tli LucasArts.

Den nye patchen til World of Warcraft er ute, og dette er nummer 11. Vi får en ny 40-manns raiddungeon som heter Naxxramas. I tillegg har både shamans og mages fått nye talenter. Like greit å liste opp noen av de største forandringene:

• Ny 40-manns dungeon Naxxramas, i Eastern Plaguelands
• Mye nye quester fra Argent Dawn in Eastern Plaguelands
• PvP armor har blitt oppgradert
• Shaman og Mage talents har blitt revidert
• The Scourge har angrepet over hele verden, se opp for undeads
• Legendary Staff for casters
• Nøkkelring som du kan ha alle nøklene dine i
• Innervate er nå en egenskap som alle druider får, hi2u feral!
• Endelig flightpath i Ratchet og Un’Goro
• Nytt tier 3 armorsett
• Du kan fiske Stonescale Eels fra stimer med fisk!

Jeg har alt vært oppe i Eastern Plaguelands og sjekket ut forholdene, men venter til folk har roa seg litt før jeg begynner å queste. Ironforge er omtrent tom, og folk springer Stratholme og Scholomance som galne for rep.

Istedet bestemte jeg meg for å fiske litt i Feralas, og fikk en stack med Firefin Snappers og Stonescale Eels i løpet av en liten halvtime. I tillegg en del Runecloth og Mageweave fra vrak.

Forhåpentligvis vil guildet sjekke ut Naxx i løpet av uka når nok folk får tilgang, så får vi se om vi kan klare oss der eller må holde oss i ToAQ og BWL en stund til.

Jeg er smålei av World of Warcraft for tiden, og prøvde et nytt spill i påskeferien som har ligget på harddisken en stund uten å bli installert, nemlig Fable: The lost Chapters. Dette er et RPG (Rollespill) for PC. Du starter ut som en gutt i en liten by, der du starter å gjøre oppdrag. Det jeg er imponert over i spillet er både spillbarhet, grafikk og innhold. Spillet er en smule lineært i forhold til hva jeg hadde ønsket om du vil følge historien, men det er fortsatt oppdrag rundt om i verden som du kan gjøre utenom. Noe av det morsomste er at omtrent alle oppdrag har to måter å bli løst på, den gode og den onde. I mange andre spill har du også valget mellom å være ond og god, men det er ofte tydelig at spilldesignerne ønsker at du skal være god. Her blir du ikke dømt om du velger å drepe noen uskyldige mennesker for et litt bedre våpen eller noen gullmynter. Du velger ikke en klasse i dette spillet, men bruker XP på å oppgradere karakteren. Du har tre grener å bruke XP på, fysikk, magi og bue/roguish. Du kan altså utvikle karakteren din slik du vil, ved å spesialisere den til spellcaster eller “mage-warrior”. Det største minuset var at spillet var en smule kort, og kanskje litt for enkelt. Det er mulig jeg er blitt vant med RPGs, og at spillet vil være mer utfordrende for en nybegynner, men å ta sistebossen i spillet på 30 sekunder var en smule skuffende. Jeg brukte omtrent 20 timer i spillet for å gjøre det ferdig.

Det er noen fortsatt en del oppdrag igjen, men jeg hadde utforska omtrent hele verden, og gjort alle story-line-oppdragene på denne tiden. Men det er verdt de timene du bruker, og dette er morsomme timer. Jeg spilte en virkelig ond mage da jeg spilte, og kommer virkelig til å vurdere å spille gjennom igjen som en “god” person for å bruke andre spells og gjøre oppdragene på en annen måte. Kanskje skoleungene i byene ikke springer unna ved synet av meg også…