Så, jeg har startet i ny jobb – fast jobb – i Trondheim. De som kjenner meg godt vil skjønne at dette er “out of character” for meg, og en posisjon jeg ikke så ofte har traktet etter. Ok – la oss starte med fraflyttingen fra Todalen.

Ikke misforstå, jeg vil alltid være todaling. “Jeg er fra Todalen på Nordmøre”, “Jeg er fra Todalen på Møre”, “I’m from the Valley of Two, in Norway”.

Jeg er opptatt av kode, statistikk, markedføring, design, interaksjon, dynamikk mellom interaksjon og design – jeg er en geek. En geek som ikke har fått brukt kompetansen nok. Jeg vil takke alle som har benyttet min kompetanse mens jeg har bodd i Todalen. Alikevel blir Todalen og Surnadal for liten for den forretningsvirksomheten jeg har drevet de siste to årene. Jeg vil trekke frem AMFI Kreativ som jeg har stor beundring for og som jeg var svært nær å ha som førstevalgt da jeg begynte å søke jobb i høst. Jeg har stor respekt for at de har fått etablert et slikt miljø i Surnadal.

Når jeg ser tilbake, og fremover, så ville jeg nok gjort en del annerledes, og kan absolutt ta selvkritikk. For det første er jeg avhengig av å ha en grafisk designer rundt meg, og skulle funnet noen å samarbeide med. For det andre skulle jeg kjørt hardere markedsføring på tjenestene mine lokalt, og solgt inn fordelene med å være på nettet og benytte lokal kompetanse. Jeg skal ikke utelukke at jeg vender tilbake til Todalen en gang, og med tanke på hvor mye jeg har lært på tre uker i Trondheim kan det bli mye jeg kommer til å forandre.

Så over til min nåværende tilværelse. TLDR-versjonen er “Jeg trives”. Så mange ting jeg nå ser jeg savnet som frilanser blir tilfredsstilt. Trivelige, flinke og kunnskapsrike kolleger er noe av det jeg nå ser jeg har savnet mest som frilanser. Kolleger som dekker andre kompetanseområder, kommer med konstruktiv kritikk og som jeg kan diskutere konstruktivt med – herregud, som jeg har savnet dette som frilanser. Selv om jeg opplevde dette gjennom studiene enkelte ganger, som under fysikkstudiene og prosjektarbeid II, har jeg nok undervurdert hvor mye det å ha forholdvis likesinnede kollegaer rundt seg har å si.

Det andre emnet jeg må få trekke frem er kompetansen. Jeg er, og har primært kompetanse innen og interesse for front-end design. Alikevel har jeg tatt rolle som den som skal kunne noe om alle stegene i utviklingsprosess. Nå er der derimot prosjektledere, interaksjonsdesignere, grafiske designere og utviklere innen en rekke forskjellige teknologier rundt meg. Det er fantastisk betryggende å ha så mye kompetanse rundt seg, og kunne gå over til pulten ved siden av seg og høre hvordan andre ville gjort ett eller annet.

Alt i alt kan jeg si at jeg trives bedre enn på lenge. Jeg savner familie og venner i Todalen, men alikevel oppveier jobben, venner , utfordringene og mulighetene til Trondheim dette. Det er ikke alle årene tidligere som har vært like gode, men skal man dømme ut fra de første uke i januar kan jeg være med i kampen om verdens lykkeligste i 2012.

Det begynner å bli en stund siden, men jeg har brygga øl før. Den gang brukte jeg såkalte ølkits, hvor man får med ferdighumla maltekstrakt, gjær og oppskrift. Det ble heller mindre vellykka, med flasker som holdt på å gå i lufta og fontene av øl når man åpna de. Siden den gang har jeg vært flittig innom Norbrygg.no, Norsk Hjemmebryggerforening, og i vinter fant jeg ut at det var på tide å gjøre dette skikkelig en gang.

Første viktige poeng med ølbrygging, ikke bruke billige ølsett, men god maltekstrakt, humle og gjær med høy kvalitet. Øl skal ikke brygges på sukker. Selvsagt er det mulig å også begynne med å meske malt, men det krever en del ekstra jobb. Derfor starta jeg med maltekstrakt, denne gangen 1.8 kg Muntons Light Malt Extract, normalt et lagermalt. Maltekstrakten inneholder ikke humle, så derfor kjøpte jeg også 100 g  tørka Saaz-humle, som skal fungere både som bitterhumle, smakshumle og aromahumle.

Andre viktige poeng, renslighet er alfa og omega. Alt som kommer i kontakt med vørteren etter koking skal være rent og så sterilt som mulig. Dette inkluderer sleiv, gjæringsbalje, termometer, flasker, hevert, hydrometer og så videre. Kok også alt vann for å sikre deg at uønska mikroorganismer ikke kommer inn i brygget, det er kun gjæret vi vil at skal leve i vørteren.

Tredje og siste viktige poeng i denne omgang, bruk skikkelig gjær. Gjæret som brukes i baking er ikke beregna på øl, og heller ikke den mystiske sølvfarga pakken, uten holdbarhetsdato, som følger med ølsett. Jeg valgte i denne omgangen et overgjær for ale, nærmere bestemt Danstar Windsor tørrgjær. Dette gir en ale, ikke en lager, som er det mest vanlige i Norge i dag, men jeg har stor tro på at det har gjort jobben godt.

Den første av to viktige dager er bryggedagen. Jeg starta med å koke nok vann, i mitt tilfelle 14 liter, som skal være omtrent nok til 1,8 kg maltekstrakt. Jeg brukte rundt 6 liter av dette videre for å lage vørter, mens resten ble avkjølt. Legg maltekstrakten i varmt vannbad for å få den samarbeidsvillig, og ha det i vannet. Kok opp igjen, og pass på at det ikke koker over. For meg kokte det ikke over, men etter hva jeg har lest, er vørter ikke det morsomste å rydde opp om det koker over.

Så er det tid for humlen. Humle brukes for å sette smak, aroma og bitterhet til ølet. Jeg er langt fra noen ekspert på dette, men etter hva jeg skjønner skal den tilsettes til forskjellige tider, basert på dens oppgave. Bitterhumlen som kokes i vørteren i 60 minutter tilfører bitterhet, men lite smak og aroma på grunn av at oljene i humlen fordamper. Smakshumlen tilsettes når det er 15 minutter igjen av kokingen, mens aromahumlen tilsettes rett før vørteren er ferdigkokt, to minutter for min del. Jeg brukte 60 gram for bitterhet og 20 gram for smak og aroma.

Deretter er det viktig å avkjøle vørteren raskt, og jeg silte av humlen og avkjølte den ferdige vørteren i vannbad. Dette fungerte godt, og var ned på rundt 25 grader på under en halvtime. Sammen med det andre vannet tilsettes den gjæringsdunken. Da skal det visst være viktig å lage litt plasking, for å få godt med oksygen inn i vørteren. For min del ser det ut til at det fungerte godt å bare helle vørteren og vannet i, samt skvulpe litt i dunken etterpå.

Til slutt er det gjæret som må klargjøres. Jeg bruker tørrgjær som må aktiveres litt først, som gjøres enkelt og greit ved å helle den i et glass med lunka vann. Etter 20 minutter vil du normalt se aktivitet i glasset, og den er klar for å ta til med det edle arbeidet med å lage juleøl.

Gjæringen starta veldig raskt for min del, og i løpet av natten begynte den å stormgjære. Trolig er det fordi vørteren fortsatt var litt for varm, trolig rundt 25 grader, men det ser ikke ut til å ha skadet produktet nevneverdig. Jeg var bekymra da gjæringa slutta etter fire dager alt, men hydrometeret og alkometeret viste at brygget var omtrent ferdiggjæra.

Noe som førte til den andre viktige dagen, nemlig tappedagen. Jeg har samla opp glassflasker hele høsten for dette formålet, og kunne vaske og rengjøre 28 flasker, samt noen 1,5 liters brusflasker. Det var investert i ølkapsler og kapseltang. Flaskene ble i tillegg til å ligge til rengjøring en dag kokt i ovnen noen timer for sterilisering. For å få litt CO2 i flaskene også etter at malten har gjæret ferdig, brukes små mengder sukker. I mitt tilfelle ble det 4 gram pr liter brygg, som så langt ser ut til å fungere godt. Testflasken viser godt kullsyreinnhold, uten at det er noen fare for flaskesprenging og geysir når man åpner de. Jeg er litt bekymra for at gjærlaget i bunnen av flaskene bobler opp når de åpnes, men forhåpentligvis blir dette et mindre problem når de kjøles ned for servering.

Litt vann kokes med 50 gram sukker, avkjøles og tilsettes brygget. Deretter brukes heverten til å tappe brygget på flasker og de korkes. Har så langt lagra de varm på rundt 23 grader, men settes nå noen dager i rundt 18 grader, for så å settes på kjølerom fra og med over helgen og frem til jul.

Det er selvsagt blitt noe prøvesmaking av en testflaske allerede. Første dag etter tapping var det fortsatt mye gjærsmak, og ølet var fortsatt grumsete. Etter tre dager hadde det derimot klarnet, og smakte utmerket, selv når det var 20 grader. Godt kullsyreinnhold, med høy bitterhet, mye humlesmak og noe søtaktig, på grunn av at alegjæret ikke får brukt all malten. Dette viste også hydrometeret, som viste 1020 ved tapping. Alikevel har jeg stor tro på ølet, som er døpt Todalen Juleale. Det er fortsatt en uke til jul, og det er nå nesten helt klart. Full rapport kommer selvsagt når det skal prøvesmakes skikkelig.

Jeg begynte ikke å lese mye bøker før for omtrent tre år siden, men siden da har jeg lest mye, og det blir mange ordrer fra Amazon og turer på bokhandelen i løpet av et år. Såpass mye at jeg begynner å få problemer med å plassere alle bøkene i de fire bokhyllene på hybelen, og jeg tør ikke å tenke å hvordan det blir nå jeg skal flytte ut. Får ta den utfordringen da, og hente stor bil i Todalen.

Fagbøker har jeg jo måttet lest alle årene jeg har tilbrakt i Trondheim, og det blir selvsagt en del av de i løpet av et semester også, men denne posten skal ikke handle om de. Istedet skal jeg ta for meg de bøkene jeg har lest den siste tiden, og komme med litt anbefalinger slik at du også forhåpentligvis kan finne noen bøker å lese på listen min.

Det at lesning ble en vanlig ting å gjøre, og ikke noe jeg gjorde en sjelden gang, var nok Dan Brown-bøkene (Digital Fortress var nok min favoritt), samt fantasy-romanene til R.A. Salvatore. Etter at jeg kom gjennom alle Brown-bøkene og de fleste til Salvatore, ble det til at jeg begynte å utvide min horisont og se etter nye bøker. Dette gjorde at Amazon ble en hyppig besøkt side, og ønskelisten ble raskt stor. Noen av bøkene finner jeg nok i ettertid ut at kanskje ikke passet meg, og derfor er ønskelisten en god modningsliste før jeg bestiller bøker. En gang i blant, når bokhylla trenger påfyll (vel, det gjør den egentlig ikke) av uleste bøker, blir det en tur innom Amazon for å bestille. Her er noen av bøkene jeg har lest de siste månedene.

The Time Traveler’s Wife
Jeg fikk denne boken anbefalt gjennom Totally Rad Show. Det er en roman om en mann som helt uten å selv ville det reiser i tiden. Som voksen møter han sin fremtidige kone, som han i fremtiden vil reise tilbake til. Tidsreisingen er uforutsigbar, og foregår fremover og bakover, og selv om beskrivelsen så langt antyder at det er science fiction, så er dette en roman om menneskene, og jeg vil påstå den er karakterdrevet. Det som gjør det spennende, er at karakterene reiser i tid, og dermed ikke har en helt naturlig utvikling. Men jeg vil også si at det er en filosofisk historie om tidsreise i seg selv, og den tar opp problematikk som oppstår straks man reiser i tid. Har vi en skjebne, eller har vi fri vilje? Boken anbefales på det varmeste, og finnes på Amazon.

Code: The Hidden Language of Computer Hardware and Software
Jeg bruker å lese en roman og en ikke-roman annenhver gang, og en av ikke-romanene jeg har lest i sommer er Code. Den kan i grunn karakteriseres som en lærebok, fordi du lærer historien om datamaskinen og kode fra grunnen av. Du lærer hvordan du kan bygge en prosessor, hva røyksignaler og bildeskrift har til felles med bit og bytes på en datamaskin og helt opp til assembly programmering. Det som gjør at boken anbefales selv om du ikke har IT-bakgrunn eller behov, er at det fortelles ved hjelp av historier og innlevelse. Du vil få et helt nytt syn på datamaskinen som en oppfinnelse med denne boken i bakhodet. Finnes også på Amazon, for en billig penge.

A Storm of Swords
Min nye favoritt innen fantasy er definitivt G.R.R. Martin med sin “A Song of Ice and Fire”-serie. Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha lest veldig mye fantasy, men om mye har den kvaliteten som denne serien har, så er det merkelig at ikke flere er frelst. Her er det ikke som i Ringenes Herre, orker, alver og dverger, men i stedet en verden som minner om vår middelalder. Etter at kongen i riket gikk bort, kjemper mange av de potensielle nye kongene om makten. Dette er ikke en heltehistorie som handler om en helt, men det er kongeriket (kongerikene) sin historie som fortelles. Her spares ikke den mest likte og omtalte karakter fra døden, om det gagner den overordnede historien. Det gjør at historien får en uforutsigbarhet som ikke kan sammenlignes med noen andre bøker jeg har lest. A Storm of Swords er tredje bok i serien, første heter Game of Thrones, så du bør ta å bestille denne om du ikke allerede har lest noe i serien. Og om du har lest, antar jeg du er like hekta som meg. Femte bok kommer ut i høst. Får koste på meg en liten advarsel, hver bok er opp mot 1000 sider, så dette er ikke noe du kommer gjennom på en helg.

Rich Dad, Poor Dad: What the Rich Teach Their Kids About Money–That the Poor and Middle Class Do Not!
Så er vi over i ikke-romen-kategorien igjen, og en av bøkene jeg har hatt liggende lenge er den første “Rich Dad, Poor Dad”-boka. Den handler om hva de rike gjør for å holde seg rike, som de fattige (middelklasse) ikke gjør. Mye av det som her blir omtalt kan man nok si at man vet om, men det gir et spennende innblikk i konsepter som assets og passiv inntekt. Er det egentlig lurt å kjøpe seg hus, fremfor å leie? Hvorfor blir lotto-millionærer så fort fattige igjen? Hva bør du lære dine barn om penger, jobb og samfunnet? Dette er spørsmål som blir tatt opp, og selv om man ikke blir millionær av å lese en slik bok, så kan man helt sikkert både tjene og spare penger på å følge en del av tipsene man finner i essensen av boka. Finnes på Amazon.

Andre bøker
Jeg har også lest Freakonomics, og kan anbefales, selv om den til tider er noe langtekkelig og lite innovativ. Jeg leser nå The Ultimate Hitchhiker’s Guide, som selvsagt også anbefales om du ikke har lest alt før. Den første og andre boken (Guide og Restaurant) har jeg lest før, men de andre hadde jeg ikke. Komikken er absolutt å anbefale. Denne posten ble inspirert at jeg var innom Amazon for å bestille nye bøker, og denne gangen ble det bestilt null romaner, men derimot et vidt spenn av ikke-romaner. Agile Project Management with Scrum fra Microsoft håper jeg vil gi meg et godt innblikk i smidig utvikling, On Writing av Stephen King skal være en veldig god bok om historieskriving og fortellerteknikk, mens The 4-Hour Workweek forhåpentligvis, sammen med Scrum-boka, skal gjøre at jeg får en veldig effektiv tur inn i arbeidslivet. As if..?

Cello, helt utenfor konteksten
Helt uten sammenheng forøvrig, så har jeg falt for et Cello-album som heter “One Cello x 16″, som er en slags elektro/trance-utgave av Cello-musikk. Jeg oppdaga musikken gjennom podcasten Radio Lab (som også anbefales forøvrig), og mye tid har etter det gått med på LastFM. Du kan også høre dette helt gratis om du går dit. Utrolig fascinerende musikk, når man begynner å bli så gammel at man kan like jazz og klassisk musikk.

Når det gjelder poesi, så kan jeg ærlig innrømme at jeg har veldig lite erfaring og leser veldig lite. Nettet kan jo derimot hjelpe de mest håpløse rimerne til å lage enkle rim. En slik tjeneste, med det enkle navnet Write Rhymes, har jeg testet etter å stumblet over den. En god unnskyldning for å lage en ny liten post på bloggen, og i tillegg lage en liten dagsrapport.

today

today i’m trying to turn night to day
an easy feat you might say
but being a b-person makes it quite hard
so I’ll check if I find some planets to bombard

what I’m talking about is gal civ 2
which I’ve already played through
testing out a new computer is always fun
and a new game is ready when the install is done

I should really try to work some on my sites too
but working in this condition might stand up to later review
so instead I’ll wake up early tomorrow
and work with the time that will allow me to borrow

listening to the dø is recommended by the way
right now I’ve got their album on replay
I’ve decided i’ve finished with this review now
and all I’ll do is saying “chao”

I det siste har den stasjonære PCen min streiket jevnt og trutt, enten ved piping, sudden reboots eller regelrett harddiskkræsj. Dette har nok en sammenheng med at den begynner å bli veldig gammel, faktisk runder den fem år i sommer, noe som er rimelig gammelt for en PC. Derimot har jeg klart å få den til å livne til igjen, og den kjører godt spillene som er litt eldre, som de fleste gode spill er. Dette har gjort at jeg kunne brukt den til å se TV-serier og spilt Eve Online, Capitalism 2, Sim City 4, Civ4, GalCiv2 og Locomotion. Spill som Oblivion, Team Fortress og SC Societies er blitt litt for hard kost for den, men det gjør jo at jeg får gjort mer såkalte fornuftige ting med tiden.

Nå har derimot min, sålangt, trofaste 17 ” LCD-skjerm tatt kvelden. Det begynte med flikking da jeg slo den på i dag, og etter hvert kom det aller meste av lyset i skjermen bort, og nå er det kun litt i nederste høyre hjørne jeg kan se noe som helst. Selvsagt måtte jeg jo prøve å fikse dette også, ved å åpne opp bak (les: rive stykker plombert hard-plast) og skru ut elektronikken og sette det på plass igjen. Dessverre ser deg ikke ut til å fungere, og jeg får bare håpe at noen dager på sofaen med teppe over seg får den til å vokne litt til live igjen.

Poenget er at jeg kunne godt tenkt meg å oppgradere til ny PC, siden dette både er veldig billig i dag. Problemet er jo at jeg er student og lever på 3000 kr i måneden når husleien er betalt. En ny PC til 6000 kroner er et kraftig inngrep i økonomien, og jeg ønsker jo ikke å spise nudler resten av semesteret. Dette gjør at jeg må vurdere seriøst å få en sommerjobb, en tanke som virkelig er frastøtende. Det som gjør at jeg gidder å sitte 12 timer på lesesalen i en måned i eksamenssesongen er jo nettopp det at jeg vet at etter at siste eksamen er ferdig, er det ferie. Ferie i Todalen har alltid vært en motivasjon for å ta ut det lille ekstra som drar inn høyere karakterer i slutten av semestrene, og uten dette å se frem til, sammen med at jeg allerede er kontinuerlig semi-skolelei, ser jeg dystert på en pen mai-måned på lesesalen.

En metode som jeg jobber hardt for å kunne bruke er å utvikle mitt webimperium noe mer enn det er nå, slik at det kan fungere som en godt ekstrainntekt og kanskje dra inn noen tusener i måneden. Med hard jobbing de neste månedene, kan jeg potensielt presse inntjeningen over smertegrensen til å ikke trenge en sommerjobb, men det vet jeg ikke før i juni. Forhåpentligvis får jeg presset besøkstall, klikk-through-rate og CPP opp på nåværende, og fremtidige sider.

Jeg får bare håpe at min så langt stabile laptop, som ikke er blitt formatert siden jeg kjøpte den for to år siden (og det sier litt når man kjører Windows XP og et lass service-programmer) holder til jeg enten får opp web-inntekten, eller er ferdig som student.

Da var mastergradskontrakt levert, utdanningsplanen komplett og jeg føler for første gang på noen måneder i rute igjen. Jeg har virkelig hatt avgjørelsesvegring denne gangen, og hoppet mellom mange forskjellige områder og avdelinger på en oppgave som jeg i ettertid kan si meg fornøyd med. Forhåpentligvis har jeg funnet dette i den semantiske weben.

For å forklare hva dette er, må jeg først forklare litt mer om hvorden nettet er i dag. Websider er skrevet i HTML, som blir tolket og presentert av nettleseren. Nettsidene er bygd opp av paragrafer, titler, overskrifter, bilder, tabeller og så videre. Alt dette er syntaxrelatert og beskriver hvordan nettsiden skal se ut, ikke hva innholdet på siden er. Nettleseren som viser denne siden aner ikke om dette er en webbutikk og blogg, altså den aner ikke noe om innholdet på siden, den forstår ikke semantikken.

Når du søker på google, er det egentlig ikke informasjonssøk du gjør, men datasøk. Om du skal ut og reise og søker på google, kan du ikke spørre google om å finne den billigste reisemåten fra Trondheim til New York. Du må selv søke på reiseoperatører, sjekke tider og priser og sammenligne. Den semantiske weben (jeg sier ikke semantiske nettet, da dette er noe annet i kunstig intelligens) vil derimot uttrykke informasjonen på reiseoperatørenes sider på en måte som datamaskiner kan forstå, da trolig i et XML-basert system, som OWL er et eksempel på. Dette gir deg mulighet til å gi en agent beskjed om å finne reisemuligheter basert på attributter som pris, tidspunkter, sikkerhet og lengde uten at du selv må oppsøke sidene. Vi gir datamaskinene mulighet til å forstå informasjonen som blir lagt ut.

En annen viktig del av den semantiske weben, og antageligvis hva jeg skal konsentrere meg om er ontologier. Ontologier er beskrivelser av et domene, altså entitetene i domenet, og for å få den semantiske weben til å fungere er man avhengig av et godt ontologisystem. For et enkelt eksempel, tenk på en hund. Vi vet at en hund må være enten hankjønn eller hunkjønn, og at den normalt har fire føtter. Alt dette er en del av ontologien, og er nødvendig for at datamaskiner skal kunne ha semantikken i orden. Semantisk Web er i grenseområdet mellom informasjonsforvaltning og kunstig intelligens, og dette ser vi om vi utvider beskrivelsen over til å også ha med mennesker. Vi vet at også mennesker er enten hankjønn eller hunkjønn, og har normalt to føtter. Direkte kan maskinen da se at mennesker og hunder er nærmere relatert til hverandre enn f.eks. hunder og en torsk, da en torsk ikke har noen føtter.

Jeg kommer antagelig til å opprette en egen semantisk web-blogg etter hvert som jeg kommer mer i gang. Selv om jeg ikke har en presis oppgavetittel så langt, vil det trolig omhandle det å gjøre resonnering og inferens i systemer som består av flere forskjellige ontologier som ikke gir noen direkte mapping, la oss si at f.eks. en bruker hund som en klasse i ontologien, mens en annen bruker hundedyr som også inkluderer ulv. En semantisk web vil trolig innholde mange ontologier som kan være i konflikt med hverandre og konflikter mellom disse må ses på. Så da er det bare å begynne å dykke ned i materien i form av artikler og bøker.