Det begynner å bli en stund siden, men jeg har brygga øl før. Den gang brukte jeg såkalte ølkits, hvor man får med ferdighumla maltekstrakt, gjær og oppskrift. Det ble heller mindre vellykka, med flasker som holdt på å gå i lufta og fontene av øl når man åpna de. Siden den gang har jeg vært flittig innom Norbrygg.no, Norsk Hjemmebryggerforening, og i vinter fant jeg ut at det var på tide å gjøre dette skikkelig en gang.

Første viktige poeng med ølbrygging, ikke bruke billige ølsett, men god maltekstrakt, humle og gjær med høy kvalitet. Øl skal ikke brygges på sukker. Selvsagt er det mulig å også begynne med å meske malt, men det krever en del ekstra jobb. Derfor starta jeg med maltekstrakt, denne gangen 1.8 kg Muntons Light Malt Extract, normalt et lagermalt. Maltekstrakten inneholder ikke humle, så derfor kjøpte jeg også 100 g  tørka Saaz-humle, som skal fungere både som bitterhumle, smakshumle og aromahumle.

Andre viktige poeng, renslighet er alfa og omega. Alt som kommer i kontakt med vørteren etter koking skal være rent og så sterilt som mulig. Dette inkluderer sleiv, gjæringsbalje, termometer, flasker, hevert, hydrometer og så videre. Kok også alt vann for å sikre deg at uønska mikroorganismer ikke kommer inn i brygget, det er kun gjæret vi vil at skal leve i vørteren.

Tredje og siste viktige poeng i denne omgang, bruk skikkelig gjær. Gjæret som brukes i baking er ikke beregna på øl, og heller ikke den mystiske sølvfarga pakken, uten holdbarhetsdato, som følger med ølsett. Jeg valgte i denne omgangen et overgjær for ale, nærmere bestemt Danstar Windsor tørrgjær. Dette gir en ale, ikke en lager, som er det mest vanlige i Norge i dag, men jeg har stor tro på at det har gjort jobben godt.

Den første av to viktige dager er bryggedagen. Jeg starta med å koke nok vann, i mitt tilfelle 14 liter, som skal være omtrent nok til 1,8 kg maltekstrakt. Jeg brukte rundt 6 liter av dette videre for å lage vørter, mens resten ble avkjølt. Legg maltekstrakten i varmt vannbad for å få den samarbeidsvillig, og ha det i vannet. Kok opp igjen, og pass på at det ikke koker over. For meg kokte det ikke over, men etter hva jeg har lest, er vørter ikke det morsomste å rydde opp om det koker over.

Så er det tid for humlen. Humle brukes for å sette smak, aroma og bitterhet til ølet. Jeg er langt fra noen ekspert på dette, men etter hva jeg skjønner skal den tilsettes til forskjellige tider, basert på dens oppgave. Bitterhumlen som kokes i vørteren i 60 minutter tilfører bitterhet, men lite smak og aroma på grunn av at oljene i humlen fordamper. Smakshumlen tilsettes når det er 15 minutter igjen av kokingen, mens aromahumlen tilsettes rett før vørteren er ferdigkokt, to minutter for min del. Jeg brukte 60 gram for bitterhet og 20 gram for smak og aroma.

Deretter er det viktig å avkjøle vørteren raskt, og jeg silte av humlen og avkjølte den ferdige vørteren i vannbad. Dette fungerte godt, og var ned på rundt 25 grader på under en halvtime. Sammen med det andre vannet tilsettes den gjæringsdunken. Da skal det visst være viktig å lage litt plasking, for å få godt med oksygen inn i vørteren. For min del ser det ut til at det fungerte godt å bare helle vørteren og vannet i, samt skvulpe litt i dunken etterpå.

Til slutt er det gjæret som må klargjøres. Jeg bruker tørrgjær som må aktiveres litt først, som gjøres enkelt og greit ved å helle den i et glass med lunka vann. Etter 20 minutter vil du normalt se aktivitet i glasset, og den er klar for å ta til med det edle arbeidet med å lage juleøl.

Gjæringen starta veldig raskt for min del, og i løpet av natten begynte den å stormgjære. Trolig er det fordi vørteren fortsatt var litt for varm, trolig rundt 25 grader, men det ser ikke ut til å ha skadet produktet nevneverdig. Jeg var bekymra da gjæringa slutta etter fire dager alt, men hydrometeret og alkometeret viste at brygget var omtrent ferdiggjæra.

Noe som førte til den andre viktige dagen, nemlig tappedagen. Jeg har samla opp glassflasker hele høsten for dette formålet, og kunne vaske og rengjøre 28 flasker, samt noen 1,5 liters brusflasker. Det var investert i ølkapsler og kapseltang. Flaskene ble i tillegg til å ligge til rengjøring en dag kokt i ovnen noen timer for sterilisering. For å få litt CO2 i flaskene også etter at malten har gjæret ferdig, brukes små mengder sukker. I mitt tilfelle ble det 4 gram pr liter brygg, som så langt ser ut til å fungere godt. Testflasken viser godt kullsyreinnhold, uten at det er noen fare for flaskesprenging og geysir når man åpner de. Jeg er litt bekymra for at gjærlaget i bunnen av flaskene bobler opp når de åpnes, men forhåpentligvis blir dette et mindre problem når de kjøles ned for servering.

Litt vann kokes med 50 gram sukker, avkjøles og tilsettes brygget. Deretter brukes heverten til å tappe brygget på flasker og de korkes. Har så langt lagra de varm på rundt 23 grader, men settes nå noen dager i rundt 18 grader, for så å settes på kjølerom fra og med over helgen og frem til jul.

Det er selvsagt blitt noe prøvesmaking av en testflaske allerede. Første dag etter tapping var det fortsatt mye gjærsmak, og ølet var fortsatt grumsete. Etter tre dager hadde det derimot klarnet, og smakte utmerket, selv når det var 20 grader. Godt kullsyreinnhold, med høy bitterhet, mye humlesmak og noe søtaktig, på grunn av at alegjæret ikke får brukt all malten. Dette viste også hydrometeret, som viste 1020 ved tapping. Alikevel har jeg stor tro på ølet, som er døpt Todalen Juleale. Det er fortsatt en uke til jul, og det er nå nesten helt klart. Full rapport kommer selvsagt når det skal prøvesmakes skikkelig.

Det begynner å bli en stund siden sist jeg skrev om bøker jeg har lest, og tenkte det kunne være kjekt å ta en ny liten evaluering av noen av bøkene som er blitt fortært gjennom det siste året. Da jeg skrev om bøker for litt over et år siden, så var jeg i langt større grad opptatt av serier som “A Song of Ice and Fire” og “Forgotten Realms”, mens jeg i det siste har prøvd å utvide perspektivet noe, og tatt for meg mange nye forfattere og sjangre. Jeg gidder nok ikke ta en lang beskrivelse av alle bøkene, men skal komme med noen anbefalinger av bøker jeg absolutt kan stå bak.

World War Z, Max Brooks
Dette var en bok jeg fikk anbefalt gjennom en av TWiT-podcastene. Jeg trodde med en gang at dette kunne være en bok for meg, og i neste ordre fra Amazon ble den inkludert. Boken tar et ganske merkelige utgangspunkt, nemlig å være en historiebok for en fiktiv verdenskrig mot zombier. Hvert kapittel tar for seg en ny person, en ny situasjon og en ny lokasjon, og blir fortalt gjennom et intervju. Dette gjør at hvert kapittel står litt for seg selv og krever at man veldig raskt blir kjent med personene, noe jeg vil si ligner mer på en novelle-form enn roman-form. Heldigvis fungerer det, og sammen med oppnøstingen av hvordan det faktisk gikk med verden, hvordan folk taklet situasjonene og hvordan det hele oppstod blir det en “pageturner” som jeg stortrivdes med å lese.

Halvbroren, Lars Saabye Christensen
Nok en type bok som jeg omtrent aldri før har lest, og når sant skal sies kjøpte jeg ikke denne selv heller. Det var en julegave, og lå nok en stund før den ble starta på. For det første er den på norsk, noe jeg ikke har lest på lang tid, og som derfor var noe uvant. I tillegg er dette noe mer klassisk litteratur, med veldig lite drager, magi, sverd, romskip, zombier eller spøkelser som jeg normalt finner i de bøkene jeg leser. Utgangspunktet er en ufrivillig “tyskertøs”, og to brødre som vokser opp etter krigen. Jeg vet ikke helt om jeg er klar for denne typen literatur enda, men det gav noe mersmak, og jeg skal absolutt vurdere å se på flere slike bøker. Alikevel satt jeg ikke igjen med det smilet om munnen som jeg har når jeg avslutter en virkelig god bok av typen jeg liker, selv om likte reisen. Matematikeren og logikeren i meg er nok fortsatt litt mer opptatt av spennende plot enn av fine formuleringer.

American Gods, Neil Gaiman
Dette var en bok jeg starta på med svært høye forventinger. Eksfangen Shadow slipper ut fra fengsel, og finner verden sin annerledes enn da han ble satt inn. Kona hans har blitt drept, og han blir kontakta av Mr. Wednesday, en person som vet mer om han enn hva han burde. Dette er en merkelig bok, og jeg må nok innrømme jeg fortsatt er litt i tenkeboksen med tanke på hva jeg synes. Dette er en miks av mytologi, horror og satire som ikke ligner noe jeg tidligere har lest. Det kan skrape litt opp mot Stephen King, men er alikevel så annerledes. Jeg må nok la den ligge en stund til, lese gjennom en annen Gaiman-bok, for så å lese den en gang til, før jeg potensielt får noen absolutt vurdering. Ikke noen lettlest bok, mye steder og personer å holde rede på (selv når jeg sammenligner med Game of Thrones-serien), men merkelig fascinerende.

The Swarm (Svermen), Frank Schätzing
Nok en bok jeg starta med høye forventinger, og den innfridde de første 400-500 sidene. Professor fra NTNU, katastrofe i Nordsjøen, hva er det ikke å ikke like? Dette er en bra spenningsroman den første halvdelen. Dessverre får boka et problem etter hvert, og skal begynne å være samfunnskritisk og smart, ha meninger om global oppvarming og mennesker, samtidig som det skal prøve å dra i land mange løse tråder (eller hva man nå gjør med løse tråder). Dessverre feiler den etter min mening på begge disse områdene, og når jeg var ferdig med boken var hele reaksjonen “meh”. Det er også partier i boken som virker helt meningsløse, blant annet et helt kapittel, som både er kjedelig og kunne vært fjerna uten noen innvirkning på historien.

Andre bøker
Blant andre bøker jeg har lest, kan jeg nevne The Game, av Neil Strauss. Boka som er omtalt som sjekkebibelen (min versjon med god grunn, med sin skinninnbinding og gullfarga papir) er en underholdende bok, og har mange interessante teorier, selv om den kanskje ikke er så “lifechanging” som noen vil ha det til.

Etter en ganske lang pause fra Forgotten Realms-verdenen, har jeg også lest den første Elminster-boka, The making of a mage, av Ed Greenwood. Den kan, ikke overraskende, anbefales for alle som liker fantasy. Jeg har de to neste bøkene i serien liggende, og blir nok starta på snart.

Planlagt lesing
Det ligger selvsagt en god del bøker klar for lesing også, og akkurat nå har jeg starta på Stephen Kings nyeste bok “Under the Dome“. Det er en bok som så langt ser ut til å leve opp til Desperation-standarden, og etter tre hundre sider kan jeg anbefale den på det varmeste. Når det gjelder Stephen King, så har jeg også investert i de fire første bøkene i den store “Dark Tower”-serien, som jeg håper vil leve opp til de ganske store forventingene jeg har til den.

Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe god sci-fi, og har derfor kjøpt Pandora’s Star, av Peter F. Hamilton. En annen sci-fi-bok som venter på lesing er The Forever War, av Joe Haldeman.

Nå er jeg ikke noen stor fan av krim, og ble langt fra frelst da jeg leste Snømannen av Jo Nesbø. Alikevel må jeg gi Mr Mike, av Tiger Garte en sjanse. Førstebok var jo glitrende, så da spørs det om også krimen fra den kanten kan overbevise.

Kun to dager igjen til vi kan sette oss ned og vente på valgresultatet, og jeg vil argumentere for hvorfor nettopp du bør stemme borgelig, og da helst Venstre eller Høyre. Jeg tror det er nyttig å vite litt om hva skiller Venstre fra de andre partiene, og skal prøve å orientere om hva som gjør at jeg stemmer Venstre. Venstre er et sosialliberalt parti, med fokus på miljø, kunnskap og velferd. Høyre og Venstre er i grunnen ikke så veldig ulike, men for å være ærlig, så er Høyre et noe mer “egoistisk” parti. Høyre har litt mer fokus på å senke skattene enn på å redde miljøet. Litt mer fokus på hvordan vi skal bli rikere enn på hvordan vi kan få alle land til å bli rikere. Ikke misforstå, jeg applauderer også en stemme til Høyre, men gir stående applaus til en stemme til Venstre. Det samme gjelder også Kristelig Folkeparti. KrF er også et godt borgelig parti med mange gode verdier og synspunkt, men er et kristelig parti, noe som gjør at de har en del mindre lure synspunkt på likeverd og diskriminering.

Merk: Synspunktene her er mine personlige meninger, ikke noe offisielt fra Venstre.

Hvorfor ikke sosialistisk?
Problemet med de sosialistiske partiene er at de er sosialistiske. Sosialistiske partier motarbeider nyskapning, økonomisk fremdrift og individuell frihet. Selvsagt er det forskjeller på sosialistiske partier også, men vi lever i en verden som allerede har bevist at det sosialistiske systemet ikke fungerer. Å stemme borgelig betyr ikke at vi skal legge ned staten. Venstre er for en sterk stat, men staten bør ikke drive med ting som vi heller kan la private drive med. Staten skal ha ansvaret for opplæring, helse og kommunikasjon (veier og kollektivtilbud), men det betyr ikke at alle skoler, sykehus, busselskap og veiutbyggere skal være statlige selskap.

Sosialistisk Venstreparti – nesten Venstre?
Høyre er etter min mening utvilsomt det partiet som ligger nærmest Venstre. Sosialistisk Venstreparti derimot er helt på den andre siden, selv om navnet inneholder “Venstre”. SV har faktisk noen gode saker på miljø, men ellers er det mye som skiller SV og Venstre. Et eksempel på et skille er sekstimersdagen. SV ønsker å innføre seks timers arbeidsdag. Du kan kanskje tenke at dette er bra? En time eller to ekstra hver dag fri? Men hva blir konsekvensene? Seks timers arbeidsdag betyr at vi kutter ned arbeidsinnsatsen i landet med opp mot 20 %. Du vil tjene 20 % mindre, det vil bli 20 % mindre skatteinntekter og dermed 20 % mindre velferdsgoder. Dette har ikke Norge råd til. I dag lever vi godt på oljeinntekter, men disse verdiene varer ikke evig. For å opprettholde velferden i Norge må vi få folk til å arbeide mer, ikke mindre. Vi må skape større verdier, og oppfordre folk til å arbeide minst like mye og like lenge som vi gjør i dag.

Et annet problem med SV er at de vil ha den såkalte “fellesskolen”. Fellesskolen SV snakker om, betyr at alle skal gjennom den samme kverna. Den sosialistiske fellesskolen ser ikke individet, og oppfordrer ikke til nyskapning, alternativ tenkning og individuell oppfølging.

Arbeiderpartiet – En potensiell samarbeidspartner?
Arbeiderpartiet er i dag et så stort parti med så mange forskjellige meninger at deler av AP kunne helt sikkert ha vært med i Venstre. Utenriksminister Støre ønsker for eksempel et multikulturelt Norge, mens andre i AP har et innvandringssyn som grenser opp mot FrP. Problemet med AP er at det er et sosialistisk arbeiderparti. AP fokuserer ikke på å stimulere norske bedrifter til å tjene mer, de fokuserer mer på å ta de rike enn å fokusere på at flere kan bli rike. Det er et parti som etter min mening hadde sin glanstid på 1900-tallet, men som dagens samfunn klarer seg langt bedre uten. AP ser fientlig på bedriftene, ikke som grunnmuren for den norske staten. Norske bedrifter er hva vi skal leve på i fremtiden, og da er det viktig at staten legger til rette for forskning, nyskapning og gode forhold for gründere, ikke ser på hvordan de kan beskatte de mest mulig. AP har feil fokus.

Senterpartiet – Tidligere samarbeidspartner
Venstre har vært i regjering med SP, og senterpartiet har en del god politikk. Problemet er at Senterpartiet nå har valgt side. SP er ikke et sentrumsparti, de er en del av den sosialistiske regjeringen (eller rød-grønn om du vil). Senterpartiet har mye god politikk når det gjelder miljø, men har flyttet seg lenger og lenger mot venstre i politikken (venstre som i sosialistisk, ikke som i partiet). SP er det gamle bondepartiet, og mye av politikken viser dette fortsatt. Vi er i dag en global verden, mens SP spesielt i landbrukspolitikken fortsatt lever for hundre år siden. Det er mulig å opprettholde norsk landbruk uten at vi bygger opp skyhøye tollmurer for utenlandsk mat. Norsk landbruk må spesialisere seg og effektiviseres, ikke holdes kunstig oppe av tollmurer og subsidier. Venstre vil at norsk landbruk skal fornyes, og løftes frem gjennom kvalitet og grønt fokus.

Fremskrittspartiet  – Hvorfor ikke?
Lars Sponheim har sagt at Venstre ikke kan gå i regjering med FrP, og det er ikke på grunn av spill, show eller andre sære interesser. FrP og Venstre står alt for langt fra hverandre i spørsmål om kultur, integrering, utenriks og miljø til at et regjeringssamarbeid kan fungere. For å først ta kultur. Frp vil kommersialisere kultur på lik linje med all annen forretningsvirksomhet. Vi vil ikke lenger ha plass til smal kunst, og kvaliteten på kunst vil kun måles i antallet betalende besøkende.

I integreringsdebatten er det veldig enkelt å se forskjellene. FrP ser på alle ikke-vestlige innvandrere som potensielle forbrytere, som kun kommer hit for å ta til seg av norske velferdsgoder. De ser en islamisering av det norske samfunnet. Venstre derimot ser på innvandrere som en berikelse av samfunnet, som potensielle arbeidstakere og skattebetalere og som potensielle nordmenn. FrP vil omtrent avskaffe utviklingshjelp til fattige land, noe som er en tragedie for et av verdens rikeste land. Vi bør se på hvordan vi hjelper utviklingsland, ikke ha som mål å avskaffe hjelpen. Et annet eksempel som provoserer meg, er nordmenn bosatt i Spania som klager over at det er for mye utlendinger i Norge, og derfor stemmer FrP. Vi bør ha en streng og rettferdig innvandringspolitikk, men ikke se på innvandring som et problem.

Kristelig Folkeparti – Kristen stat?
Problemet med KrF finner vi i navnet, det er et kristent parti. KrF vil beholde statskirken, og ser helst at alle i Norge er medlemmer. De er mot at lesbiske og homofile skal få gifte seg, og de er mot at de skal få adoptere barn. Deres viktigste samarbeidspartnere Venstre og Høyre er liberale, og vil derfor trolig greie å stå mot diskrimineringen som KrF har mot lesbiske og homofile, derfor er det mulig å stemme KrF om du ellers er enige med de.

Høyre – Nesten Venstre?
Høyre når nesten opp på Venstres nivå, men ikke helt. Som sagt er Høyre noe mer egoistisk, noe mindre liberalt og noe mindre grønt. Alikevel er Høyre og Venstre enige om veldig mye. Et eksempel på en sak hvor de ikke er enige, er Lofoten-saken, altså oljeboring. Derfor er nok det den beste måten å vise skillet mellom partiene.

Et oljefelt utenfor Lofoten kan godt gjennomføres med suksess uten at det blir noe problem for verken fisk, turisme eller natur ellers i nord, og forhåpentligvis er det dette som skjer om det blir utbygging. Derimot er det en viss sjanse for at det går galt, og det er dette Venstre fokuserer på. Er vi så opptatt av å få pumpet opp hver eneste dråpe olje i havet utenfor landet vårt at vi vil risikere dette, selv om sannsynligheten er liten? Venstre’s svar er nei, Høyre sier ja. Venstre vil verne Lofoten uavhengig av om vi kan pumpe opp noen milliarder kroner der, vi klarer oss uten. Vi taper mer om vi bygger ut og får en ulykke. Norsk natur og lofottorsken er verdt mer for fremtiden enn noen år med oljeutvinning, og vi bruker føre var-prinsippet. Venstre er ikke mot olje og gassutvinning, men har ikke som mål at vi må få opp alt koste hva det koste vil. Høyre har som intensjon å starte utbygging, der har vi forskjellen.

Det var noen saker som jeg mener er viktige skillelinjer mellom Venstre og de andre partiene. Husk å stemme uansett, hvis ikke har du absolutt ingen grunn til å klage på noe offentlig de neste fire årene. Stem på den du er mest enig i på borgelig side, i prioritert rekkefølge; Venstre, Høyre, KrF, FrP.

Vi trenger en ny kurs med fokus på grønn energi, nyskapning og en global verden. Godt valg, og husk Radioresepsjonens Valgvake på mandag!

Så, det er nå blitt godt over et halvt år siden jeg har oppdatert noe på hjemmeside (red.anm: hjemmeside høres ut som noe fra 1900-tallet, fra nå av blir det websiden). Siden jeg uansett jobber mye med Wordpress for tiden, fant jeg ut at det var på tide å gjøre en liten facelift. I gamle dager ™, var hjemmesiden et sted hvor man publiserte kontaktinformasjon og potensielt litt om sine interesser og lenker til andre venner. I løpet av dette ti-året utviklet det seg videre til å bli et sted hvor man blogget. Det var hvor websiden min var før jeg startet i dag. En enkel blogg med innlegg, noen lenker og noen sider, sortert i kategorier og datoer. Forresten en liten funfact, NRK bruker Wordpress til sine nyere sider inkludert NRK P3 og NRK Beta.

Nettet utvikler seg med stor hastighet (red.anm: klisjevarsel,), og selv om det på den tiden jeg la ut mitt forrige design allerede var en sosial web, er nettet i dag sosialt på en helt ny måte. Når jeg legger ut en melding på twitter (twitrer) fra det trådløse nettet i byen på min lille Acer Aspire One, går denne meldingen videre til Facebook og FriendFeed. Når jeg blipper en sang på Blip.fm kan denne gå gjennom samme systemet. I stedet for å lage et blogginnlegg hver uke, lager man i dag mange små mikroinnlegg gjennom statusoppdateringer og tweets.

Jeg ønsket at et nytt design skulle kunne representere det nye nettet (red anm: siste kliskevarsel, neste gang er det rett ut). Derfor skal ikke websiden min lenger være en hjemmeside eller en blogg, den skal være mer. Det skal være en hub hvor informasjon fra alle disse tjenestene automatisk skal publiseres. Når jeg legger til en lenke i del.icio.us, kommenterer alt og ingenting i twitter eller facebook, hører en sang på Blip.fm, skal det altså komme på siden. Alt dette får man til ved hjelp av API fra friendfeed, embeded player fra Blip.fm og diverse wordpress-plugins. Jeg er nok ikke helt ferdig med utviklingen av siden min enda, men alt i alt er den nå mer enn en blogg, og det var målet.

Forhåpentligvis kommer det fortsatt til å bli en plass for blogger og lengre innlegg enn 140 tegn på nettet, så jeg kommer til å fortsette å blogge nå og da. Dessuten skal jeg også fornye Talgø Software sin side, forhåpentligvis i en noe annen stil enn den man finner her.

Jeg begynte ikke å lese mye bøker før for omtrent tre år siden, men siden da har jeg lest mye, og det blir mange ordrer fra Amazon og turer på bokhandelen i løpet av et år. Såpass mye at jeg begynner å få problemer med å plassere alle bøkene i de fire bokhyllene på hybelen, og jeg tør ikke å tenke å hvordan det blir nå jeg skal flytte ut. Får ta den utfordringen da, og hente stor bil i Todalen.

Fagbøker har jeg jo måttet lest alle årene jeg har tilbrakt i Trondheim, og det blir selvsagt en del av de i løpet av et semester også, men denne posten skal ikke handle om de. Istedet skal jeg ta for meg de bøkene jeg har lest den siste tiden, og komme med litt anbefalinger slik at du også forhåpentligvis kan finne noen bøker å lese på listen min.

Det at lesning ble en vanlig ting å gjøre, og ikke noe jeg gjorde en sjelden gang, var nok Dan Brown-bøkene (Digital Fortress var nok min favoritt), samt fantasy-romanene til R.A. Salvatore. Etter at jeg kom gjennom alle Brown-bøkene og de fleste til Salvatore, ble det til at jeg begynte å utvide min horisont og se etter nye bøker. Dette gjorde at Amazon ble en hyppig besøkt side, og ønskelisten ble raskt stor. Noen av bøkene finner jeg nok i ettertid ut at kanskje ikke passet meg, og derfor er ønskelisten en god modningsliste før jeg bestiller bøker. En gang i blant, når bokhylla trenger påfyll (vel, det gjør den egentlig ikke) av uleste bøker, blir det en tur innom Amazon for å bestille. Her er noen av bøkene jeg har lest de siste månedene.

The Time Traveler’s Wife
Jeg fikk denne boken anbefalt gjennom Totally Rad Show. Det er en roman om en mann som helt uten å selv ville det reiser i tiden. Som voksen møter han sin fremtidige kone, som han i fremtiden vil reise tilbake til. Tidsreisingen er uforutsigbar, og foregår fremover og bakover, og selv om beskrivelsen så langt antyder at det er science fiction, så er dette en roman om menneskene, og jeg vil påstå den er karakterdrevet. Det som gjør det spennende, er at karakterene reiser i tid, og dermed ikke har en helt naturlig utvikling. Men jeg vil også si at det er en filosofisk historie om tidsreise i seg selv, og den tar opp problematikk som oppstår straks man reiser i tid. Har vi en skjebne, eller har vi fri vilje? Boken anbefales på det varmeste, og finnes på Amazon.

Code: The Hidden Language of Computer Hardware and Software
Jeg bruker å lese en roman og en ikke-roman annenhver gang, og en av ikke-romanene jeg har lest i sommer er Code. Den kan i grunn karakteriseres som en lærebok, fordi du lærer historien om datamaskinen og kode fra grunnen av. Du lærer hvordan du kan bygge en prosessor, hva røyksignaler og bildeskrift har til felles med bit og bytes på en datamaskin og helt opp til assembly programmering. Det som gjør at boken anbefales selv om du ikke har IT-bakgrunn eller behov, er at det fortelles ved hjelp av historier og innlevelse. Du vil få et helt nytt syn på datamaskinen som en oppfinnelse med denne boken i bakhodet. Finnes også på Amazon, for en billig penge.

A Storm of Swords
Min nye favoritt innen fantasy er definitivt G.R.R. Martin med sin “A Song of Ice and Fire”-serie. Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha lest veldig mye fantasy, men om mye har den kvaliteten som denne serien har, så er det merkelig at ikke flere er frelst. Her er det ikke som i Ringenes Herre, orker, alver og dverger, men i stedet en verden som minner om vår middelalder. Etter at kongen i riket gikk bort, kjemper mange av de potensielle nye kongene om makten. Dette er ikke en heltehistorie som handler om en helt, men det er kongeriket (kongerikene) sin historie som fortelles. Her spares ikke den mest likte og omtalte karakter fra døden, om det gagner den overordnede historien. Det gjør at historien får en uforutsigbarhet som ikke kan sammenlignes med noen andre bøker jeg har lest. A Storm of Swords er tredje bok i serien, første heter Game of Thrones, så du bør ta å bestille denne om du ikke allerede har lest noe i serien. Og om du har lest, antar jeg du er like hekta som meg. Femte bok kommer ut i høst. Får koste på meg en liten advarsel, hver bok er opp mot 1000 sider, så dette er ikke noe du kommer gjennom på en helg.

Rich Dad, Poor Dad: What the Rich Teach Their Kids About Money–That the Poor and Middle Class Do Not!
Så er vi over i ikke-romen-kategorien igjen, og en av bøkene jeg har hatt liggende lenge er den første “Rich Dad, Poor Dad”-boka. Den handler om hva de rike gjør for å holde seg rike, som de fattige (middelklasse) ikke gjør. Mye av det som her blir omtalt kan man nok si at man vet om, men det gir et spennende innblikk i konsepter som assets og passiv inntekt. Er det egentlig lurt å kjøpe seg hus, fremfor å leie? Hvorfor blir lotto-millionærer så fort fattige igjen? Hva bør du lære dine barn om penger, jobb og samfunnet? Dette er spørsmål som blir tatt opp, og selv om man ikke blir millionær av å lese en slik bok, så kan man helt sikkert både tjene og spare penger på å følge en del av tipsene man finner i essensen av boka. Finnes på Amazon.

Andre bøker
Jeg har også lest Freakonomics, og kan anbefales, selv om den til tider er noe langtekkelig og lite innovativ. Jeg leser nå The Ultimate Hitchhiker’s Guide, som selvsagt også anbefales om du ikke har lest alt før. Den første og andre boken (Guide og Restaurant) har jeg lest før, men de andre hadde jeg ikke. Komikken er absolutt å anbefale. Denne posten ble inspirert at jeg var innom Amazon for å bestille nye bøker, og denne gangen ble det bestilt null romaner, men derimot et vidt spenn av ikke-romaner. Agile Project Management with Scrum fra Microsoft håper jeg vil gi meg et godt innblikk i smidig utvikling, On Writing av Stephen King skal være en veldig god bok om historieskriving og fortellerteknikk, mens The 4-Hour Workweek forhåpentligvis, sammen med Scrum-boka, skal gjøre at jeg får en veldig effektiv tur inn i arbeidslivet. As if..?

Cello, helt utenfor konteksten
Helt uten sammenheng forøvrig, så har jeg falt for et Cello-album som heter “One Cello x 16″, som er en slags elektro/trance-utgave av Cello-musikk. Jeg oppdaga musikken gjennom podcasten Radio Lab (som også anbefales forøvrig), og mye tid har etter det gått med på LastFM. Du kan også høre dette helt gratis om du går dit. Utrolig fascinerende musikk, når man begynner å bli så gammel at man kan like jazz og klassisk musikk.