Det begynner å bli en stund siden, men jeg har brygga øl før. Den gang brukte jeg såkalte ølkits, hvor man får med ferdighumla maltekstrakt, gjær og oppskrift. Det ble heller mindre vellykka, med flasker som holdt på å gå i lufta og fontene av øl når man åpna de. Siden den gang har jeg vært flittig innom Norbrygg.no, Norsk Hjemmebryggerforening, og i vinter fant jeg ut at det var på tide å gjøre dette skikkelig en gang.

Første viktige poeng med ølbrygging, ikke bruke billige ølsett, men god maltekstrakt, humle og gjær med høy kvalitet. Øl skal ikke brygges på sukker. Selvsagt er det mulig å også begynne med å meske malt, men det krever en del ekstra jobb. Derfor starta jeg med maltekstrakt, denne gangen 1.8 kg Muntons Light Malt Extract, normalt et lagermalt. Maltekstrakten inneholder ikke humle, så derfor kjøpte jeg også 100 g  tørka Saaz-humle, som skal fungere både som bitterhumle, smakshumle og aromahumle.

Andre viktige poeng, renslighet er alfa og omega. Alt som kommer i kontakt med vørteren etter koking skal være rent og så sterilt som mulig. Dette inkluderer sleiv, gjæringsbalje, termometer, flasker, hevert, hydrometer og så videre. Kok også alt vann for å sikre deg at uønska mikroorganismer ikke kommer inn i brygget, det er kun gjæret vi vil at skal leve i vørteren.

Tredje og siste viktige poeng i denne omgang, bruk skikkelig gjær. Gjæret som brukes i baking er ikke beregna på øl, og heller ikke den mystiske sølvfarga pakken, uten holdbarhetsdato, som følger med ølsett. Jeg valgte i denne omgangen et overgjær for ale, nærmere bestemt Danstar Windsor tørrgjær. Dette gir en ale, ikke en lager, som er det mest vanlige i Norge i dag, men jeg har stor tro på at det har gjort jobben godt.

Den første av to viktige dager er bryggedagen. Jeg starta med å koke nok vann, i mitt tilfelle 14 liter, som skal være omtrent nok til 1,8 kg maltekstrakt. Jeg brukte rundt 6 liter av dette videre for å lage vørter, mens resten ble avkjølt. Legg maltekstrakten i varmt vannbad for å få den samarbeidsvillig, og ha det i vannet. Kok opp igjen, og pass på at det ikke koker over. For meg kokte det ikke over, men etter hva jeg har lest, er vørter ikke det morsomste å rydde opp om det koker over.

Så er det tid for humlen. Humle brukes for å sette smak, aroma og bitterhet til ølet. Jeg er langt fra noen ekspert på dette, men etter hva jeg skjønner skal den tilsettes til forskjellige tider, basert på dens oppgave. Bitterhumlen som kokes i vørteren i 60 minutter tilfører bitterhet, men lite smak og aroma på grunn av at oljene i humlen fordamper. Smakshumlen tilsettes når det er 15 minutter igjen av kokingen, mens aromahumlen tilsettes rett før vørteren er ferdigkokt, to minutter for min del. Jeg brukte 60 gram for bitterhet og 20 gram for smak og aroma.

Deretter er det viktig å avkjøle vørteren raskt, og jeg silte av humlen og avkjølte den ferdige vørteren i vannbad. Dette fungerte godt, og var ned på rundt 25 grader på under en halvtime. Sammen med det andre vannet tilsettes den gjæringsdunken. Da skal det visst være viktig å lage litt plasking, for å få godt med oksygen inn i vørteren. For min del ser det ut til at det fungerte godt å bare helle vørteren og vannet i, samt skvulpe litt i dunken etterpå.

Til slutt er det gjæret som må klargjøres. Jeg bruker tørrgjær som må aktiveres litt først, som gjøres enkelt og greit ved å helle den i et glass med lunka vann. Etter 20 minutter vil du normalt se aktivitet i glasset, og den er klar for å ta til med det edle arbeidet med å lage juleøl.

Gjæringen starta veldig raskt for min del, og i løpet av natten begynte den å stormgjære. Trolig er det fordi vørteren fortsatt var litt for varm, trolig rundt 25 grader, men det ser ikke ut til å ha skadet produktet nevneverdig. Jeg var bekymra da gjæringa slutta etter fire dager alt, men hydrometeret og alkometeret viste at brygget var omtrent ferdiggjæra.

Noe som førte til den andre viktige dagen, nemlig tappedagen. Jeg har samla opp glassflasker hele høsten for dette formålet, og kunne vaske og rengjøre 28 flasker, samt noen 1,5 liters brusflasker. Det var investert i ølkapsler og kapseltang. Flaskene ble i tillegg til å ligge til rengjøring en dag kokt i ovnen noen timer for sterilisering. For å få litt CO2 i flaskene også etter at malten har gjæret ferdig, brukes små mengder sukker. I mitt tilfelle ble det 4 gram pr liter brygg, som så langt ser ut til å fungere godt. Testflasken viser godt kullsyreinnhold, uten at det er noen fare for flaskesprenging og geysir når man åpner de. Jeg er litt bekymra for at gjærlaget i bunnen av flaskene bobler opp når de åpnes, men forhåpentligvis blir dette et mindre problem når de kjøles ned for servering.

Litt vann kokes med 50 gram sukker, avkjøles og tilsettes brygget. Deretter brukes heverten til å tappe brygget på flasker og de korkes. Har så langt lagra de varm på rundt 23 grader, men settes nå noen dager i rundt 18 grader, for så å settes på kjølerom fra og med over helgen og frem til jul.

Det er selvsagt blitt noe prøvesmaking av en testflaske allerede. Første dag etter tapping var det fortsatt mye gjærsmak, og ølet var fortsatt grumsete. Etter tre dager hadde det derimot klarnet, og smakte utmerket, selv når det var 20 grader. Godt kullsyreinnhold, med høy bitterhet, mye humlesmak og noe søtaktig, på grunn av at alegjæret ikke får brukt all malten. Dette viste også hydrometeret, som viste 1020 ved tapping. Alikevel har jeg stor tro på ølet, som er døpt Todalen Juleale. Det er fortsatt en uke til jul, og det er nå nesten helt klart. Full rapport kommer selvsagt når det skal prøvesmakes skikkelig.