Så, det er nå blitt godt over et halvt år siden jeg har oppdatert noe på hjemmeside (red.anm: hjemmeside høres ut som noe fra 1900-tallet, fra nå av blir det websiden). Siden jeg uansett jobber mye med Wordpress for tiden, fant jeg ut at det var på tide å gjøre en liten facelift. I gamle dager ™, var hjemmesiden et sted hvor man publiserte kontaktinformasjon og potensielt litt om sine interesser og lenker til andre venner. I løpet av dette ti-året utviklet det seg videre til å bli et sted hvor man blogget. Det var hvor websiden min var før jeg startet i dag. En enkel blogg med innlegg, noen lenker og noen sider, sortert i kategorier og datoer. Forresten en liten funfact, NRK bruker Wordpress til sine nyere sider inkludert NRK P3 og NRK Beta.

Nettet utvikler seg med stor hastighet (red.anm: klisjevarsel,), og selv om det på den tiden jeg la ut mitt forrige design allerede var en sosial web, er nettet i dag sosialt på en helt ny måte. Når jeg legger ut en melding på twitter (twitrer) fra det trådløse nettet i byen på min lille Acer Aspire One, går denne meldingen videre til Facebook og FriendFeed. Når jeg blipper en sang på Blip.fm kan denne gå gjennom samme systemet. I stedet for å lage et blogginnlegg hver uke, lager man i dag mange små mikroinnlegg gjennom statusoppdateringer og tweets.

Jeg ønsket at et nytt design skulle kunne representere det nye nettet (red anm: siste kliskevarsel, neste gang er det rett ut). Derfor skal ikke websiden min lenger være en hjemmeside eller en blogg, den skal være mer. Det skal være en hub hvor informasjon fra alle disse tjenestene automatisk skal publiseres. Når jeg legger til en lenke i del.icio.us, kommenterer alt og ingenting i twitter eller facebook, hører en sang på Blip.fm, skal det altså komme på siden. Alt dette får man til ved hjelp av API fra friendfeed, embeded player fra Blip.fm og diverse wordpress-plugins. Jeg er nok ikke helt ferdig med utviklingen av siden min enda, men alt i alt er den nå mer enn en blogg, og det var målet.

Forhåpentligvis kommer det fortsatt til å bli en plass for blogger og lengre innlegg enn 140 tegn på nettet, så jeg kommer til å fortsette å blogge nå og da. Dessuten skal jeg også fornye Talgø Software sin side, forhåpentligvis i en noe annen stil enn den man finner her.

Jeg begynte ikke å lese mye bøker før for omtrent tre år siden, men siden da har jeg lest mye, og det blir mange ordrer fra Amazon og turer på bokhandelen i løpet av et år. Såpass mye at jeg begynner å få problemer med å plassere alle bøkene i de fire bokhyllene på hybelen, og jeg tør ikke å tenke å hvordan det blir nå jeg skal flytte ut. Får ta den utfordringen da, og hente stor bil i Todalen.

Fagbøker har jeg jo måttet lest alle årene jeg har tilbrakt i Trondheim, og det blir selvsagt en del av de i løpet av et semester også, men denne posten skal ikke handle om de. Istedet skal jeg ta for meg de bøkene jeg har lest den siste tiden, og komme med litt anbefalinger slik at du også forhåpentligvis kan finne noen bøker å lese på listen min.

Det at lesning ble en vanlig ting å gjøre, og ikke noe jeg gjorde en sjelden gang, var nok Dan Brown-bøkene (Digital Fortress var nok min favoritt), samt fantasy-romanene til R.A. Salvatore. Etter at jeg kom gjennom alle Brown-bøkene og de fleste til Salvatore, ble det til at jeg begynte å utvide min horisont og se etter nye bøker. Dette gjorde at Amazon ble en hyppig besøkt side, og ønskelisten ble raskt stor. Noen av bøkene finner jeg nok i ettertid ut at kanskje ikke passet meg, og derfor er ønskelisten en god modningsliste før jeg bestiller bøker. En gang i blant, når bokhylla trenger påfyll (vel, det gjør den egentlig ikke) av uleste bøker, blir det en tur innom Amazon for å bestille. Her er noen av bøkene jeg har lest de siste månedene.

The Time Traveler’s Wife
Jeg fikk denne boken anbefalt gjennom Totally Rad Show. Det er en roman om en mann som helt uten å selv ville det reiser i tiden. Som voksen møter han sin fremtidige kone, som han i fremtiden vil reise tilbake til. Tidsreisingen er uforutsigbar, og foregår fremover og bakover, og selv om beskrivelsen så langt antyder at det er science fiction, så er dette en roman om menneskene, og jeg vil påstå den er karakterdrevet. Det som gjør det spennende, er at karakterene reiser i tid, og dermed ikke har en helt naturlig utvikling. Men jeg vil også si at det er en filosofisk historie om tidsreise i seg selv, og den tar opp problematikk som oppstår straks man reiser i tid. Har vi en skjebne, eller har vi fri vilje? Boken anbefales på det varmeste, og finnes på Amazon.

Code: The Hidden Language of Computer Hardware and Software
Jeg bruker å lese en roman og en ikke-roman annenhver gang, og en av ikke-romanene jeg har lest i sommer er Code. Den kan i grunn karakteriseres som en lærebok, fordi du lærer historien om datamaskinen og kode fra grunnen av. Du lærer hvordan du kan bygge en prosessor, hva røyksignaler og bildeskrift har til felles med bit og bytes på en datamaskin og helt opp til assembly programmering. Det som gjør at boken anbefales selv om du ikke har IT-bakgrunn eller behov, er at det fortelles ved hjelp av historier og innlevelse. Du vil få et helt nytt syn på datamaskinen som en oppfinnelse med denne boken i bakhodet. Finnes også på Amazon, for en billig penge.

A Storm of Swords
Min nye favoritt innen fantasy er definitivt G.R.R. Martin med sin “A Song of Ice and Fire”-serie. Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha lest veldig mye fantasy, men om mye har den kvaliteten som denne serien har, så er det merkelig at ikke flere er frelst. Her er det ikke som i Ringenes Herre, orker, alver og dverger, men i stedet en verden som minner om vår middelalder. Etter at kongen i riket gikk bort, kjemper mange av de potensielle nye kongene om makten. Dette er ikke en heltehistorie som handler om en helt, men det er kongeriket (kongerikene) sin historie som fortelles. Her spares ikke den mest likte og omtalte karakter fra døden, om det gagner den overordnede historien. Det gjør at historien får en uforutsigbarhet som ikke kan sammenlignes med noen andre bøker jeg har lest. A Storm of Swords er tredje bok i serien, første heter Game of Thrones, så du bør ta å bestille denne om du ikke allerede har lest noe i serien. Og om du har lest, antar jeg du er like hekta som meg. Femte bok kommer ut i høst. Får koste på meg en liten advarsel, hver bok er opp mot 1000 sider, så dette er ikke noe du kommer gjennom på en helg.

Rich Dad, Poor Dad: What the Rich Teach Their Kids About Money–That the Poor and Middle Class Do Not!
Så er vi over i ikke-romen-kategorien igjen, og en av bøkene jeg har hatt liggende lenge er den første “Rich Dad, Poor Dad”-boka. Den handler om hva de rike gjør for å holde seg rike, som de fattige (middelklasse) ikke gjør. Mye av det som her blir omtalt kan man nok si at man vet om, men det gir et spennende innblikk i konsepter som assets og passiv inntekt. Er det egentlig lurt å kjøpe seg hus, fremfor å leie? Hvorfor blir lotto-millionærer så fort fattige igjen? Hva bør du lære dine barn om penger, jobb og samfunnet? Dette er spørsmål som blir tatt opp, og selv om man ikke blir millionær av å lese en slik bok, så kan man helt sikkert både tjene og spare penger på å følge en del av tipsene man finner i essensen av boka. Finnes på Amazon.

Andre bøker
Jeg har også lest Freakonomics, og kan anbefales, selv om den til tider er noe langtekkelig og lite innovativ. Jeg leser nå The Ultimate Hitchhiker’s Guide, som selvsagt også anbefales om du ikke har lest alt før. Den første og andre boken (Guide og Restaurant) har jeg lest før, men de andre hadde jeg ikke. Komikken er absolutt å anbefale. Denne posten ble inspirert at jeg var innom Amazon for å bestille nye bøker, og denne gangen ble det bestilt null romaner, men derimot et vidt spenn av ikke-romaner. Agile Project Management with Scrum fra Microsoft håper jeg vil gi meg et godt innblikk i smidig utvikling, On Writing av Stephen King skal være en veldig god bok om historieskriving og fortellerteknikk, mens The 4-Hour Workweek forhåpentligvis, sammen med Scrum-boka, skal gjøre at jeg får en veldig effektiv tur inn i arbeidslivet. As if..?

Cello, helt utenfor konteksten
Helt uten sammenheng forøvrig, så har jeg falt for et Cello-album som heter “One Cello x 16″, som er en slags elektro/trance-utgave av Cello-musikk. Jeg oppdaga musikken gjennom podcasten Radio Lab (som også anbefales forøvrig), og mye tid har etter det gått med på LastFM. Du kan også høre dette helt gratis om du går dit. Utrolig fascinerende musikk, når man begynner å bli så gammel at man kan like jazz og klassisk musikk.

Når det gjelder poesi, så kan jeg ærlig innrømme at jeg har veldig lite erfaring og leser veldig lite. Nettet kan jo derimot hjelpe de mest håpløse rimerne til å lage enkle rim. En slik tjeneste, med det enkle navnet Write Rhymes, har jeg testet etter å stumblet over den. En god unnskyldning for å lage en ny liten post på bloggen, og i tillegg lage en liten dagsrapport.

today

today i’m trying to turn night to day
an easy feat you might say
but being a b-person makes it quite hard
so I’ll check if I find some planets to bombard

what I’m talking about is gal civ 2
which I’ve already played through
testing out a new computer is always fun
and a new game is ready when the install is done

I should really try to work some on my sites too
but working in this condition might stand up to later review
so instead I’ll wake up early tomorrow
and work with the time that will allow me to borrow

listening to the dø is recommended by the way
right now I’ve got their album on replay
I’ve decided i’ve finished with this review now
and all I’ll do is saying “chao”

Tagging, word clouds og folksonomy er web 2.0-begreper som virkelig har tatt var de siste årene. Det handler om å gi merkelapper til sider, filmer og elementer av sider. Tagging kjenner vi f. eks. fra flickr, hvor du bruker enkle stikkord for å beskrive bildene, og fra del.icio.us for å beskrive lenker og gi bokmerkene dine større slagkraft enn ved bruk av kategorier. Folksonomy er å kobinere tags fra mange folk som tilsammen gir en god beskrivelse av en ressurs.

For å lage en personlig ord-sky eller word cloud, kan du bruke Wordle, hvor du mater inn en URL eller ditt del.icio.us-brukernavn, og får se hva din personlige word cloud er. Du kan lage din egen på Wordle sin side. Min bokmerkeprofil finner du nedenfor:

Jeg kom over en interessant artikkel på Science News, med en påfølgende interessant diskusjon på Slashdot. Er matematikk oppfunnet av oss mennesker, eller er det oppdaget av oss? Dette er en diskusjon som går langt tilbake, og det er langt fra enighet enda, og begge medfører en del interessante følger.

Først har vi de som mener det er oppdaget. Dette fører til at man må akseptere at matematikken eksisterer utenfor vår fysiske verden, i en slags Platonsk idéverden. I motsetning til fysikk, så gjør man ikke forsøk for å overbevise seg om at matematikken er riktig. Etter at man har en felles forståelse for språket matematikk, så kan man utrede mye uten å noen gang å legge en blyant sammen med tre andre blyanter og se at det blir fire blyanter. To adskilte personer som utligner samme teorem kommer frem til samme resultat, og man kan si at en utledning er riktig eller feil. Det finnes ingen grenseområder for ren matematikk. Om en integrasjon konvergerer (ikke går mot uendelig), kan man konkludere med at integrasjonen konvergerer i alle verden og for alle andre. 2+2 blir 4 og ikke 5.

Det som er spennende med dette er at det betyr at matematikken finnes uavhengig av vår fysiske verden, og kan derfor brukes som argument for at det finnes “noe mer”. Man kan kanskje si at matematikken er Gud?

Det andre synet argumenterer for at matematikken er oppfunnet av mennesker, men dette har også svakheter. Er det mulig at andre kan ha en annen matematikk, og da tenker jeg ikke på et annet tallsystem, men at de kommer frem til helt andre konklusjoner? I såfall er ikke matematikken noe mer en empirisk kunnskap, og ikke noen grunnleggende vitenskap. I filmer har vi sett at for å kommunisere med romvesener, kan vi bruke matematikk for å vise at vi er intelligente, noe som også har blitt foreslått i den virkelige verden. Men om matematikken er oppfunnet av mennesker, vil det ikke være like fornuftig å snakke på norsk til de? Våre matematiske aksiomer blir plutselig ikke mer enn vitenskaplig enn et dikt.

Det finnes andre måter å tenke på det også, for eksempel at matematikken kun er et språk vi har oppfunnet for å bruke for fysikk og andre naturvitenskaper. Alikevel, matematikken blir og iallefall ble tidligere utviklet raskere enn naturvitenskapen, og man kunne utlede matematikk uten å faktisk teste det i empiriske fysikkforsøk. En annen måte å se på det er å si at menneskene har definert matematikken. Vi har definert at 1+1 er 2 (eller 10), og arbeidet oss frem derfra. Men også her kommer vi bort i samme problematikk, hvordan kommer vi fra 1+1=2 (eller 10) til 2+2=4 (eller 10+10 = 100) uten en underliggende logikk adskilt fra vår fysiske verden?

Musikken i spill er viktig, og ofte meget bra. Det trenger ikke nødvendigvis være den mest eneståendende melodien eller den prikkfrie teksten som gjør at det er bra. Det er følelsen du får når du hører musikken, som får deg til å mimre tilbake.

Her er listen min over sanger som får meg til å mimre tilbake og en del som gjør at det fryser på ryggen når jeg hører de fortsatt. Om du lurer på hvorfor musikk fra Zelda, Metroid Prime eller noe slikt ikke er med, så er det nettopp fordi jeg ikke har spilt disse spillene, og derfor ikke har noe forhold til musikken.

11. Super Mario
Nå var ikke jeg en stor Mario-spiller på nittitallet, og har faktisk aldri eid en Nintendo-konsoll, men musikken fra Super Mario er fortsatt så kjent og jeg har spilt såpass mye Mario at dette temaet uansett får en plass på denne listen. Her i en jazzversjon.

10. Leisure Suit Larry
Mange vet at de har hørt dette før når de hører denne, men ikke like mange klarer å fastslå hvor den kommer fra. Den passer uansett godt til å mimre tilbake til da man satt med PCen og utforsket Larrys noe snåle verden. Selvsagt må den presenteres i god, gammeldags kvalitet.

9. World of Warcraft
Et spill jeg ikke kan komme utenom er nok World of Warcraft. Selv om det er en timesink uten like, så er det utvilsomt en del bra musikk i dette spillet, og mimre-verdien er stor. Her presentert ved Legends of Azeroth.

8. Eve Online
Et annet spill i samme kategori og med like bra musikk er Eve Online. Det som gjør den enda bedre er at musikken er så godt integrert i spillet at man ikke legger merke til at den er der, men savner den alikevel om den er borte. Storslagen musikk som øyeblikkelig gjør at jeg får lyst til å gå å “mine”, plyndre og handle. Med musikken får du også litt gameplay, så du får litt innblikk i hva spillet faktisk handler om.

7. Mafia
Jeg begynte med å planlegge en Topp 5-liste over denne spill-musikken, men etter hvert kommer man på flere og flere spill, og nå har jeg mer enn doblet denne listen, og det spørs jo om jeg kan stoppe der. Et spill som plutselig kom frem i bevisstheten var Mafia, et av de beste spillene gjennom tidene (og som snart får en oppfølger). Musikken i dette spillet bygger en atmosfære som gjør at man lengter tilbake til USA på midten av forrige århundre og ser seg rundt for å se hvor man har gjort av sigaren.

6. Transport Tycoon
Nok et spill som gjør at jeg har lyst til å spille er musikken fra Transport Tycoon. Slik musikk har så stor sentimental verdi, og bare å høre dette gjør at hjernen legger om til å begynne å planlegge stasjonsdesign og jernbanespor.

5. Monkey Island
Det er noen spill som man automatisk kommer på når det gjelder spillmusikk, og et av disse er Monkey Island. Nok en gang kan jeg dra frem musikk av god gammeldags kaliber, selv om det selvsagt finnes nyere versjoner som kanskje høres bedre ut i stereoanlegget.

4. Outlaws
Et annet spill som kom inn på listen etter at jeg hadde begynt å skrive en del er dette spillet, Outlaws. På samme måte som Mafia integrerer musikken sin og gjør den til en symbiose med et allerede bra spill, gjør Outlaws dette, men denne gangen er musikken enda bedre i ekte westernstil. Her representert med “The Sawmill”.

3. Red Alert
Et av spillene med det mest solide soundtrackene gjennom tidene må være Red Alert, her representert ved Hell March som enhver seriøs geek og gamer bør kjenne til.

2. Portal
Mange av spillene på denne listen er åpenbart gamle, rett og slett fordi jeg hadde min primetime gaming-karriere for en del år siden, og nyere spill er rett og slett ikke gode nok. Det er derimot et spill som skiller seg ut fra mengden når det gjelder kvaliteten på soundtrack, eller iallefall en sang, og det er Still Life fra Portal.

1. Zak McKracken
Førsteplassen går til et spill som sikkert de fleste er uenige med meg i, men det er uansett den spillmusikken som har størst verdi for meg, og tilhører gode gamle Zak McKracken and the Alien Mindbenders. Trolig har vel dette noe med at det er et av de første spillene jeg virkelig spilte, som hadde et engasjerende tema, men jeg tror også at temaet for seg selv er veldig sterkt.